Star Wars er jo litt konge?

Her er noen betraktninger fra Star Wars-filmen (Episode III):

• Når de står og diskuterer stjerner og planeter i fiendens hovedkvarter refererer de til "nordvestre kvadrant" og liknende. Hvor er nord og syd når du ikke er på jorda?


• Når Padmé føder blir alle (bortsett fra robotdoktoren) veldig overrasket over at det er tvillinger. Jedier og tankekraft er helt greit, men litt ultralyd har ingen hørt om?


• Hvor dårlig er ikke høytalerteknologien når Darth Vader får stemmen til James Earl Jones når han tar på seg hjelmen? Er det de samme som har designet høytalersystemet på Oslo Sporveier?


• Nøyaktig hva er det som er så tiltrekkende for Padmé når det gjelder Anakin? Når han ikke syter og sutrer så overøser han henne med floskler ikke verdig selv Ari Behn.


• På Courussant, en planet dekket av én eneste stor by, er det en vanvittig trafikk. Lyden på motorene til de ulike kjøretøyene (samt synlige eksosstriper på en del) indikerer at de bruker ulike former for forbrenningsmotorer. Likevel er luften klar og ingen har problemer med forurensing.


• De snakker innmari mange språk i Star Wars, men alle blir alltid svart tilbake på engelsk. Er ikke det like frekt som tyskere som kommer til Norge og snakker tysk til deg på gaten?


• Alle de slemme snakker britisk.


• Den onde sith-roboten Lord Grievous ... Altså, hvorfor i hule gir du en lord-tittel til en maskin? Og hva er vitsen med at han hele tiden hoster og harker? Kan ikke noen programmere vekk det? Eller han kunne gjort det selv hvis han var så innmari lur.


• Når Anakin, Obi Wan og Palpatine henger i heissjakten, klarer de alle å svinge seg akrobatisk ut av døren sekundet før heisen farer forbi. Hverken Obi Wan eller Anakin synes det er mistenkelig at en kanskje 70 år gammel senator er så atletisk. Det er jo ikke så rart for oss når vi vet han er selveste Gamle Eirik.


• Når Anakin snakker med Palpatine mens han er på teater... ja, hva svarte er de boblegreiene han ser på??

Dette er viser bare hvor fantastisk film er. Star Wars er eventyr, og der kan alt gå an. Vi bryr oss lite om alle disse logiske bristene og mangelen på dybde. Noen ganger er det rett og slett fint å leve i nuet. Nuh, nei nåh! Hvor befriende er ikke det? Neii, der, nå er det for sent.