T-banen, mandag ettermiddag ca. 16:38

Vognen er tettpakket og folk nærmest henger over de som sitter, i et forsøk på å gi de et snev av dårlig samvittighet. En mobil ringer. En fyr av pakistansk utseende svarer:

- Alla? Ja. Hm-mm. Alt går etter planen. Ja, banen er helt full. Sikkert hundrevis. Jada, jeg er klar. Det blir høyt ja. Kanskje du hører det helt dit du er. Det blir bråkete hvertfall. Regner med du kan lese om det i avisen i morgen. Ja, ryggsekken er drittung, helt sprengfull. Nei, tror ikke de aner noe som helst.

På neste stasjon var det en nesten panikkartet flom av mennesker som stormet ut av vognen. Mannen som hadde snakket i mobilen fikk omsider satt seg, og gikk selv av to stasjoner senere.
Dagen etterpå ga Dagbladet konserten hans en meget bra anmeldelse, og fremhevet at DJen hadde en imponerende musikksamling i sitt repertoar.
Hva trodde du dette dreide seg om egentlig? Vi er kanskje mer stigmatiserende og fordømmende enn vi liker å innrømme?

...et annet partytrix når alle på banen er like ved å sovne av trøtthet, enten det er tidlig eller sent, er å gjøre følgende:
Når banen stopper ved en stasjon har de aller fleste som skal av reist seg og står klare til å stige av. Rett før dørene åpner (og det blir for støyete) kan du si med kraftig og myndig røst "Ja, da var det billettkontroll!"
7-8 mennesker som satt i egne tanker får det plutselig veldig travelt og styrter ut sammen med de andre som skulle av