Enigma - det skjulte kapittel

Du husker Enigma? De består jo av tyskertøsen Sandra, og utysket Michael Cretu...

A Posteriori har de klart å kalle sitt siste album i Enigma-serien. Og jeg skjønner jo nå hvorfor de kaller seg Enigma. For ikke forstår jeg hvordan de klarer å prestere så mange album, det ene mindre minneverdig enn det forrige. Visste DU at de er oppe i 6 nesten forskjellige album nå?
Det blir ikke mindre stas når navnet på den siste skiva også kan oversettes med ”baken”, ”der ryggen skifter navn”, ”rumpestumpen” osv. A Posteriori. Og det er akkurat det samme som med smaken.

Istedenfor å innrømme at jeg kom i skade for å høre på noen av låtene fra den siste CDen kan jeg avsløre en kort reiseskildring fra tiden etter det første albumet. De burde skjønt tegningen allerede da.
...

Med Casio på ryggen og toblerone i baklomma, reiste de til Tibet for å finne tilbake til urtonen i Casio'en. Et kappløp med tiden.

Sandra spilte Casio's demo-sang for ypperstepresten hele fire ganger, og som belønning velsignet munken keyboardet med sin hellige slegge.

Michael delte sin toblerone med munkene og snakket om lykke og musikkens legende egenskaper. Munkene spiste all sjokoladen og sa det var ren lykke at noen hadde kjøpt plata hans i det hele tatt. Det var nok kun fordi markedssjefen i Warner var en tysker ved navn Kurt som nok likte Michael litt bedre enn Sandra. (Se opp for nakensene med Michael i Enigmas nye musikkvideo!)

Michael tenkte og tenkte. Kanskje kunne han fornye Enigma-prosjektet ved å bli munk og overraske alle ved å forsvinne i 10 år? Men så kom han på at det ikke var noe morsomt hvis ingen la merke til det.

Munkene ville ha mer sjokolade.
Dessverre kunne de ikke selge keyboardet fordi det var i en tilstand av evig velsignelse og hadde endret fasong betraktelig. Uten penger og uten instrument stod de fast.

Sandra fortsatte å ligge med alle munkene i palasset.