Når du e-mailer deg selv...

"Autokommunikasjon" betyr kort og godt selvkommunikasjon, eller å kommunisere med seg selv. Noen prater med seg selv, men hvorfor ikke også kommunisere over andre medier? Når du prater med deg selv er det ofte veldig direkte, og du hører jo godt at det det er du selv som spør og graver. Av og til kan det bli ganske rart, for ikke å si masete å da måtte svare til deg selv.

I moderne tid er det ikke bare folk med rikt indre liv som kommuniserer med seg selv lenger. E-post er fortreffelig til å sende seg selv påminnelser, dokumenter og andre filer. Men når du sender deg selv en påminnelse, er du dus, eller holder du deg til jeg-personen? Og skal du avslutte med en "snakkes" eller "ha en fin dag" da? Det er jo hyggelig å ikke bare bli avspist med en uhøflig og kort melding, bare fordi det er deg selv? Men samtidig blir det også litt rart å hilse til seg selv. Ikke lett å vite hva man skal gjøre.

Jeg legger meg på en linje midt i mellom. Jeg avslutter kanskje ikke med personlige anekdoter og hilsner til hele familien, men jeg er ikke frekk heller. Selv om det er en påminnelse er det jo ikke noe hyggelig med en "Gjør det nå din latsekk!" på slutten av en melding til deg selv. Eller kanskje jeg burde?