På kant med bassenget

Dette er sommeren da eldstedatter (4,5) skal lære å svømme, så vi går på svømmekurs én gang i uken. Og foreldre må være med uti. Bassenget er 0,9 meter dypt på det dypeste, så en mann på nesten 2 meter blir unektelig litt malplassert. Dvaske foreldrekropper dupper like bak sine små barn: Mammaen som ikke lenger passer like godt i den utvilsomt overprisede badedrakten hun har på seg, og prøver å ignorere det i håp om at ingen skal se det. Pappaen, som ikke bare ville bli stoppet i rabieskontroll på grunn av sin heldekkende pels, men som har snørt badeshortsen sin så stramt at kulemagen virkelig blir fremhevet. Og ytterligere noen halvdvaske, vinterbleke kropper. Dette er for mye for meg. For nært. For mye private lukter. Hvor godt har de dusjet egentlig? Vannet som marineres av dem. Og av barnas spytt og snørr som renner ut og blander seg med vannet etter som undervisningen skrider frem.
Instruktøren er en jente på kanskje 16, i en alt for stor kortermet våtdrakt:

Instruktøren: Da kan dere alle samles i ring.
De voksne skyver barna foran seg, og følger etter på en klumsete måte - noen vagger i det lave vannet, andre sleper seg ugrasiøst frem.
Instruktøren: Da skal vi lage en heksegryte.
Hun tegner omrisset av en stor gryte i vannet, midt i sirkelen. Og rører rundt i vannflaten med armene.
Instruktøren: Kan noen fortelle meg hva heksene liker å putte i grytene sine?
Jeg: Hehe ja, små barn!
Alle gir meg blikket. To av barna er på gråten, men blir fort trøstet.
Instruktøren: Hva med noen flaggermusører?

Heksegryten blir full av pølse, tåfis, epler og noe annet, og selv om øyeblikket ble reddet merker jeg at jeg har gjort urettelig inntrykk. Det er bare seks ganger igjen.