top-image_kittehs_820x400

Du vil ikke tro hva denne saken handler om!

Denne saken må du bare få med deg, selv om den like godt kunne hatt overskriften «10 sikre tegn på at dette er en sak på nettet».

Stadig oftere, på lederplass, i kronikker og i innlegg generelt forklarer eksperter og folk som ellers bare synser, hva de mener om dagens journalistikk og dens fremtid. Hva skjedde med de virkelig gode sakene? Hva skjedde med langlesingen i helgen? Hva skjedde med tekstene som ikke var skrevet for å holde på oppmerksomheten til en ADHD-fjortis?

Les også: Ny forskning viser at vi alle har snev av ADHD. Ta testen og finn ditt nivå!

De som ikke plagierer, og ikke evner å skrive drivende gode tekster som beveger tårene av selv den mest ironiske hipsteren er nødt til å ty til lokkeoverskrifter, meningsløse lister, der innholdet er gammelt oppgulp av mer eller mindre halvsmarte tips, eller sladder vi allerede har lest.

Les også: Derfor må en artikkel alltid avbrytes av linker til helt andre artikler!

Det som ofte kjennetegner moderne saker er blant annet at de slettes ikke alltid inneholder en liste slik lovet i overskriften. Og mange av sakene med lister har ikke tellingen helt på stell. Var det 10, 12, eller bare 7 punkter det skulle være i den listen? Og når du først har kommet halvveis ned i listen oppdager du at den fortsetter på neste side. Om du klarer å finne linken dit da, og ikke til en av de 5 strategisk plasserte linkene til helt andre saker.

Hva gjør det med kontinuiteten i en sak? Typiske saker tar utgangspunkt i at folk har en oppmerksomhet på nivå med en amerikansk TV-seer. Alt presenteres i korte avsnitt, gjerne med litt repetisjon i en ellers innholdsfattig tekst. Og definitivt med avbrytelser, oppstykking, og full forvirring om hvor historien egentlig fortsetter.

Les også: Slik lures du til å lese andre artikler, selv om du ikke er ferdig med den første saken!

Mange, fortsatt gode journalister, opplever at deres i utgangspunktet gode tekster blir brutt ned og tvunget inn i slike tabloidmaler. Og de som skriver for utgivelser som ennå ikke ødelegger historier på denne måten – hvor lenge kan de stå imot?

Det kanskje mest interessante er hvordan noen frykter at med den rasende utviklingen i kunstig intelligens (AI) vil fremtidens innhold bli enda mer lik denne og snart alle andre saker på nett. Korte, lokkende, simple, og uten hverken særlig dybde eller substans. Som du i etterkant ikke egentlig har lært noe av.

Les også: Er du også en av de som klikker på avstemninger midt i en sak? Som om det beriker noen?

Snedig programvare kan finne innhold, hente ut mening og tråkle det sammen til nye saker. Men har journalister grunn til å frykte for sin egen fremtid? Vil vi ha råd til høyt lønnede journalister, når fremtiden kan gi oss så mange saker vi vil om akkurat hva som helst? Nesten helt gratis. Og med en gang. Saker som faktisk kan genereres på bakgrunn av de andre sakene du nylig har lest. Og som sjelden har en god konklusjon eller slutt.

Spørreundersøkelse: Vil journalistene utkonkurreres av smart programvare? Stem her!

 

PS! Til alle redaksjoner som forklarer denne utviklingen med at det er et nødvendig onde for å få finansiert innhold. Det er mer utslag av latskap og lettvinthet enn en levedyktig utvikling. Store deler av journalistikken står i fare fordi lesernes (les: konsumentenes) vaner endres. Vi lever i en tapasalder der alt skal være munnfuller som lokker deg videre, men du kommer aldri til hovedretten. Da må bransjen tenke nytt. Mange vil gjerne betale for innholdet, men ingen gidder å bli abonnent på ørten forskjellige innholdssider. Løsningen er …å finne en løsning! Ikke «fikse» med litt gaffa og distraherende reklame. Det er derfor folk aldri vil slutte å bruke annonseblokkering.

En løsning kan være å skille på innholdet: Kort- og langlesing. Der førstnevnte kan være gratis, men bidra til å sponse og annonsere for langlesingen. Gjør reklamen mer relevant og subtil, og ikke som avbrytende og irriterende elementer. Bransjen må enes om en standard, eller finne en løsning der jeg enkelt kan betale en femmer eller tier for en artikkel, uavhengig av kanal. Med kanskje mulighet for et felles bibliotek av saker jeg har kjøpt tidligere. Hey, det er en idé!

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.