Dyr og navn

Hvorfor skal vi på død og liv gi personlige navn til dyr?
Hørte tilfeldigvis den gamle låten Horse With No Name, og da slo det meg at, selvfølgelig har ikke hesten et navn. Kan ikke dyr om de har bruk for personlige navn ta ansvar og finne på sine egne navn? Men de har hverken bruk for egne navn, eller er i stand til å ta et slikt ansvar.

Om de hadde kommet opp med egne navn hadde det uansett blitt idiotiske greier. Se bare på hvor glupe de er. Det hadde nok gått mest i beskrivende navn, som Stinky, Flekk-over-øyet, Klynke, osv. Men hva med de mange dyrene som ser helt ut som alle de andre? En venn hadde katter som han konsekvent kalte “Katt”, “Katt” og “Katt. For hva var vitsen med å gi dem navn når de ikke kom når du ropte. Og bikkja, som er ved din side bare han hører du ta i kjøkkenskuffen, han hadde kommet om du kalte ham “Bikkja”.

De fleste dyr har uansett ikke noe selvbilde, de er ikke selvbevisste. De bruker ikke verktøy, har ikke språk, de bor til og med ute, selv når det regner fordi de ikke bygger hus i særlig grad. Hunder og katter, ja husdyr generelt, hadde vel neppe overlevd om det ikke var for at vi tok de inn og ga dem mat.
Navn er oppskrytt, og tilfredsstiller bare våre menneskelige behov for antropomorfisering – altså å gjøre dem likere oss.

Jeg vet hvertfall at bikkja, selv om han under tvil har fått med seg sitt eget navn, gir fullstendig blaffen i det. Så lenge han får litt mer mat, vææær så snill a, med hodet på skakke.

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.