loading_featured

Loading

Barn i dag begynner å lære engelsk allerede i andre klasse. I gamle dager, da jeg gikk på skolen, begynte vi ikke med denslags før i tredje. Det er viktigere nå. Den gang gikk det i vanlige høflighetsfraser, som my name is og fine, how are you. Som i dag.

(F-ordet, ikke fabulous, ferrocious eller fickle, men …fuck, var noe man ikke lærte før man møtte vaskekte amerikanere som hadde dobbeltmoral og konsekvent omtalte ordet man ikke fikk si som “the f word”, som igjen medførte at vi fant ut av det nesten med en gang.)

Barn av i dag lærer nok også de vanlige høflighetsfrasene, thank you very much, men de har en litt annen tilnærming. Mye fordi deres omgivelser i større grad har elementer av engelsk i seg. Som de MÅ forholde seg til. TV, data, og ikke minst dingser. Men fordi alle dingser i dag prøver å klemme enorme mengder høyoppløselige bilder og video – som en slags strøm av digitale kameler gjennom et slags teknologisk nåløye – så er det spesielt ett ord alle barn kan: Loading… For med alle de moderne nyvinningene vi har tar ting fortsatt tid. Det tar tid for en app å stare opp. Det tar tid for at innholdet overføres. Loading, loading, loading…

På norsk betyr det i dag “vent!”, og ikke “laster”. Rent teknisk kan man si at dingsen laster inn data, men det er helt meningsløst å oversette det med “laster…”. De tre punktumene i “Loading…” har mer eller mindre blitt en del av uttrykket, og betyr forøvrig, uavhengig av norsk oversettelse, at ingen vet akkurat hvor lenge du må vente, så hold kjeft og vent litt til.

For å understreke, forsterke, påskynde denne loading-prosessen vises det ofte en animasjon av de tre nevnte punktumene. En, to, tre – nå kommer det snart altså! Vent litt til! Eller kanskje du isteden må se på et festlig roterende hjul som prøver å distrahere deg fra både ventingen og usikkerheten i forhold til hvor lenge du må holde på med det. Det skal liksom symbolisere at noe skjer, selv om du skjønner at det ikke nødvendigvis gjør det. Det er jo bare en animert grafikk. Loading, forklarer du barna, og de skjønner.

Andre viktige ord som barn kan er “next”, “play”, “quit” og det x-symbolet som lukker et vindu, ofte det vinduet som foreldre absolutt ikke vil at barna skal lefle med fordi det er lureannonser eller in-app-purchases. Noe barna ikke helt forstår. Sønnen til Ellen Arnestad ga dette fenomenet et slags ansikt (uten at vi faktisk fikk se bilde av hverken hans eller den frustrerte morens fjes) da han kjøpte en virtuell kålrabi inni et spill for 5 000 ekte kroner gjennom en såkalt in-app purchase. Er det en grunn til at du ikke har disablet (enda et ord de ikke forstår) denne funksjonen i din dings ennå?

Det sies at datakraften i moderne dingser er større enn den de hadde til rådighet i Apollo 9 – altså under månelandingen i 1869 eller deromkring. Lurer på om de hadde mange tilfeller av “loading”? Kanskje det? Hvor mange astronauter gikk med i ulykker som skjedde på grunn av loading? Tenk på at det ikke var før Apollo 11 at de faktisk klarte å komme seg helt til månen. Bare nevner det.

Og dette understreker igjen viktigheten av at barn lærer seg mer enn kun det grunnleggende av engelsk. Loading… Høres nesten ut som “loathing”. For meg går det ut på det samme.

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.