Ting vi spiser, æsj

Vi gjør mer enn å rynke på nesen når vi hører om at folk fra rare land spiser insekter, katter, ja kanskje slanger og maneter. Vi nesten brekker oss når vi hører om at noen spiser sjøpølser og sauetestikler.
Men se på oss selv? Det er mye rart vi stapper i fjeset her hjemme også.

Melk. Fersk, kald melk – noe alle kjenner til. De fleste liker det og drikker det. Men er det ikke litt rart at vi drikker melken fra et dyr? Kumelk er for kalver. Så fort man da tenker på å drikke melk fra mennesker er det nesten ekkelt. Hvorfor det?

Egg kommer ut av rompa på en fugl. Egget er en hel ufødt skapning som man deler i skiver og spiser. Det er riktignok ikke en utviklet skapning – men i andre deler av verden spiser de egg som er like ved å klekkes – med fugleunge og alt inni. Et egg er jo ikke annet enn fuglemens. Egget som kommer fordi det ikke er befruktet. Eller fordi det er det. Nam nam.

Så tar vi ut leveren til grisen og moser den og har den på brødskiva. Med majones på – laget av egg.
Kaviar er også laget av egg. Tusenvis av egg. Rogn, kaller vi det også.

Pølser, selveste Norges nasjonalrett, lages av mye rart fra inni grisen og andre dyr. Most sammen med masse fett, og stappet opp i tarmen på dyret selv. Avlange runde tuber med restekjøtt, innvoller og slintrer. Hmm.

Og medisterkakene som naturligvis hører med hver jul. Det ligger i navnet hva de er laget av. Eller med, rettere sagt. De er laget med ister. Ister er blodfett, eller også innvollsfett, spesielt fettet rundt nyrene, sk. nyrefett. Når du rører blod godt nok skilles det seg i bestanddelene og blodfettet åpenbarer seg. Blandes ut med kjøttfarse og brødsmuler. Skål.

Så har vi den åpenbart ekle maten ingen innrømmer at de spiser om de ikke ønsker å miste anseelsen: Blodklubb, nyrer, lever, lungemos, syltelabber og annet. Mer populært er det å si man har spist smalahove – ansiktet på en sau. Mange mener også kalvebrissel – en ekkel halskjertel – er snadder. Og tunge synes de alt om på vestlandet (der også smalahove kommer fra).

Så neste gang noen forteller om at de spiste grillede matabelelarver eller apehjerne så er det kanskje mindre ekkelt enn mye av driten vi selv spiser.

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.