top-image_kua_820x400

Kua omsider 100% utnyttet

Dyrene vi spiser har gjennom lange tider blitt nøye studert for alle mulige spiselige deler. Det franske kjøkkenet spesielt har spist seg gjennom 99% av dyret, og prøvd å fronte det som kulinariske lekkerbiskner. Mye er godt, og mye er direkte vondt, selv om de franske kokkene later som de elsker hele kua.

Det er her alt kommer fra.
Det er her alt kommer fra.

Det finnes egne navn på kjøtt helt avhengig av hvilken retning på kua det kommer fra, hvordan det er skåret opp, og hvordan det er ment å tilbredes. De har hogd seg gjennom kjøttlaget og endog gått løs på innvollene, stakars desperate sjeler. Nyrer, lever, lunger, selv mage. Og andre, motbydeligere deler av kua. Du har sikkert hørt ryktene.

Nå har imidlertid den siste prosenten av uutnyttet ku endelig blitt utnyttet. Du kjenner til konseptet melk? Kommer ut av noe som ser ut som en oppblåst gummihanske på undersiden av kua. Er egentlig ment for kalven, men har de siste hundre årene blitt misbrukt av mennesker på det kraftigste.

Melk har som kjent også vært utgangspunkt for alt fra melk (naturligvis), fløte, og rømme. Gamle klassikere. Og av en mislykket fløtetype (som ikke tålte intens risting åpenbart) tryllet man frem smør. Og noen klarte å lage ost (hvordan i huleste?). Og ikke bare én ost, men oster i så mange varianter at selv forsvaret har et par på lager i tilfelle krig.

Her har de oppdaget noe nytt som ennå ikke har fått navn.
Her har de oppdaget noe nytt som ennå ikke har fått navn.

Men det var mer enn melk som kom fra kuas fire tappekraner. Kefir er en såkalt ny klassiker (bare hundre år gammel eller så), og var melk som hadde stått ute av isboksen noen timer hver dag i noen dager. Den var litt sur og luktet litt surt, men en desperat jævel måtte bare smake og …vent, det er nyyydelig! ble det erklært. Men hva kan man bruke nesten sur melk til? Vafler, ropte kidsa.

Da kefiren hadde blitt tatt ut og inn av kjøleboksen et par dager til var den omsider blitt skikkelig sur. Surmelk. Kanskje også vafler? For hva pokker ellers?

Og yoghurt ble lagd av melk. Som visstnok er ennå eldre enn selv melk. Og fordi noen oppdaget noen skrekkelig gamle folk i nord-khasakstan på 70-tallet har alle trodd at yoghurt er rene ungdomskilden, fordi det hadde de spist i hundre år. Men se på dem da. Unge? Jeez! Menneskelige rosiner tenker jeg vi sier. Jeg holder meg langt unna yoghurt.

Så kom 80- og 90-tallet, og som en oppfølger til den grusomme såkalte osten cottage cheese (fordi hytteost hørtes for epa ut), og som alle damer på 70-tallet spiste sammen med linfrø og annen fuglemat, fant meieriene opp lettmelk. Så skummet melk. Så ekstra lett melk. Så vann, men det hadde folk i kranen allerede.

Her holder noen karer i India på og piratkopierer skyr.
Her holder noen karer i India på og piratkopierer skyr.

Så kom 2000-tallet og meieriene måtte bokstavlig talt gå i seg selv og finne ut av hva annet var igjen av melkeproduksjonen? De gikk inn i meieriet der de styrte og ordnet med all melken. Jo, det var noe på bunnen av de enorme stålkarene. Det skrapte de ut og solgte det som …ja, hva da? De brainstormet på harde livet da melkekonsulenten Kemal Radko tråkket på en lego og utbrøt “KESAM!”. De andre så opp. Genialt, utbrøt de. En kjempesuksess, selv om ingen fremdeles helt vet hva kesam kan brukes til.

Etter et par år tok de enda en kikk i de store stålkarene. Var det ikke noe igjen på bunnen der etter at kesam-teamet hadde forsynt seg? Jovisst! Og dette kunne de kalle …ja, hva da? Yrd? Fjork? Skyr? JA DER HAR VI DET! Skyr er så merkelig at den eneste måten de klarer å få solgt det på er om de tilsetter masse smaker og sauser og prøver å selge det som et alternativ til yoghurt. En slags dessert. Kanskje er det populært i fengsler?

Hva blir det neste?

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.