Saturday, May 16, 2009

Ting vi spiser, æsj


Vi gjør mer enn å rynke på nesen når vi hører om at folk fra rare land spiser insekter, katter, ja kanskje slanger og maneter. Vi nesten brekker oss når vi hører om at noen spiser sjøpølser og sauetestikler.
Men se på oss selv? Det er mye rart vi stapper i fjeset her hjemme også.

Melk. Fersk, kald melk - noe alle kjenner til. De fleste liker det og drikker det. Men er det ikke litt rart at vi drikker melken fra et dyr? Kumelk er for kalver. Så fort man da tenker på å drikke melk fra mennesker er det nesten ekkelt. Hvorfor det?

Egg kommer ut av rompa på en fugl. Egget er en hel ufødt skapning som man deler i skiver og spiser. Det er riktignok ikke en utviklet skapning - men i andre deler av verden spiser de egg som er like ved å klekkes - med fugleunge og alt inni. Et egg er jo ikke annet enn fuglemens. Egget som kommer fordi det ikke er befruktet. Eller fordi det er det. Nam nam.

Så tar vi ut leveren til grisen og moser den og har den på brødskiva. Med majones på - laget av egg.
Kaviar er også laget av egg. Tusenvis av egg. Rogn, kaller vi det også.

Pølser, selveste Norges nasjonalrett, lages av mye rart fra inni grisen og andre dyr. Most sammen med masse fett, og stappet opp i tarmen på dyret selv. Avlange runde tuber med restekjøtt, innvoller og slintrer. Hmm.

Og medisterkakene som naturligvis hører med hver jul. Det ligger i navnet hva de er laget av. Eller med, rettere sagt. De er laget med ister. Ister er blodfett, eller også innvollsfett, spesielt fettet rundt nyrene, sk. nyrefett. Når du rører blod godt nok skilles det seg i bestanddelene og blodfettet åpenbarer seg. Blandes ut med kjøttfarse og brødsmuler. Skål.

Så har vi den åpenbart ekle maten ingen innrømmer at de spiser om de ikke ønsker å miste anseelsen: Blodklubb, nyrer, lever, lungemos, syltelabber og annet. Mer populært er det å si man har spist smalahove - ansiktet på en sau. Mange mener også kalvebrissel - en ekkel halskjertel - er snadder. Og tunge synes de alt om på vestlandet (der også smalahove kommer fra).

Så neste gang noen forteller om at de spiste grillede matabelelarver eller apehjerne så er det kanskje mindre ekkelt enn mye av driten vi selv spiser.

Labels:

Friday, May 15, 2009

Dyr og navn


Hvorfor skal vi på død og liv gi personlige navn til dyr?
Hørte tilfeldigvis den gamle låten Horse With No Name, og da slo det meg at, selvfølgelig har ikke hesten et navn. Kan ikke dyr om de har bruk for personlige navn ta ansvar og finne på sine egne navn? Men de har hverken bruk for egne navn, eller er i stand til å ta et slikt ansvar.

Om de hadde kommet opp med egne navn hadde det uansett blitt idiotiske greier. Se bare på hvor glupe de er. Det hadde nok gått mest i beskrivende navn, som Stinky, Flekk-over-øyet, Klynke, osv. Men hva med de mange dyrene som ser helt ut som alle de andre? En venn hadde katter som han konsekvent kalte "Katt", "Katt" og "Katt. For hva var vitsen med å gi dem navn når de ikke kom når du ropte. Og bikkja, som er ved din side bare han hører du ta i kjøkkenskuffen, han hadde kommet om du kalte ham "Bikkja".

De fleste dyr har uansett ikke noe selvbilde, de er ikke selvbevisste. De bruker ikke verktøy, har ikke språk, de bor til og med ute, selv når det regner fordi de ikke bygger hus i særlig grad. Hunder og katter, ja husdyr generelt, hadde vel neppe overlevd om det ikke var for at vi tok de inn og ga dem mat.
Navn er oppskrytt, og tilfredsstiller bare våre menneskelige behov for antropomorfisering - altså å gjøre dem likere oss.

Jeg vet hvertfall at bikkja, selv om han under tvil har fått med seg sitt eget navn, gir fullstendig blaffen i det. Så lenge han får litt mer mat, vææær så snill a, med hodet på skakke.

Labels: ,

Thursday, May 14, 2009

Nyhetene du aldri får se i avisen

  • Mann (49) døde av metanolforgiftning. I gravølet døde ytterligere 8 mennesker av metanolforgiftning.
  • Hore smittet et helt firma med syflis i løpet av firmatur til Hamburg.
  • Tenåring ødela stemningen med grov golfvits i farens middagsselskap.
  • Hunder er tidenes freeloadere - har ingen funksjon, bidrar ikke til felleskapet, bare utnytter mennesket.
  • Gamle mennesker satt til å kjøre i trafikken slik at andre ikke skal kjøre for fort.
  • Oslo Sporveier erkjenner inkompetanse - samtlige stillinger utlyst.
  • Kvinne (76) skjøt og drepte 4 tungt bevæpnede tyver som hadde rygget inn i Urmaker Bjerke på Karl Johan - brukte skurkenes egen pistol.
  • Alkohol avskaffet - forårsaker for mye bråk og sosial lidelse.
  • Fremtredende Fremskrittspartimann fengslet i Togo etter å ha bitt på Nigeriabrev. (Vent, forresten, dette har jo skjedd med Henning Holstad.)
  • Ærlig narkoman tigger returnerte sjelden og ekstremt verdifull samlemynt som hadde blitt gitt ved en feiltakelse.
  • Lottomillionær fra Fredrikstad brukte opp 8 millioner på tur til Thailand og gambling - på to uker!

Labels: ,

Monday, January 26, 2009

Skapninger vi ikke trenger


Det sies at alle skapninger på jorda er her av en grunn. Det er bare tøv. Med en så idiotisk begrunnelse er det ikke rart flere skapninger har gått sin egen vei, og blitt skapninger vi slettes ikke trenger.

Myggen - Hvem trenger vel myggen? Den summer rundt deg, gjerne i nærheten av øret ditt med den utrolig irriterende høye, nesten pipende summelyden sin. En lyd som varsler utrolig irriterende kløe. Bzzz. Den vil stikke deg og ta blodet ditt. Ganske frekt igrunnen. Hadde den bare spurt kunne man kanskje latt seg ofre i ny og ne, men neida. Den bryr seg ikke om at den er uønsket.

Giftige maneter - Hvor giftig må en manet være? Ikke nok med at de verste er store som møllestener, med et utseende som skremmer vannet av enhver, men hva er det egentlig de jakter på? Russiske ubåter? De kanskje kjipeste er de bittesmå boksmanetene, eller sjøveps eller hva de kalles. De er giftige nok til å ta livet av 300 mennesker. Hvorfor? Hva er det de spiser? Hva skal de gjøre med 300 døde mennesker? Ha fest?

Terrorister - Mon tro hvordan idealsamfunnet ser ut for en terrorist? Alle går rundt med maskingevær, rakettkastere og bomber? Ved den minste uoverstemmelse er det fritt frem for å sprenge folk i filler? Barna leker ikke musikalske stoler, men musikalske miner? Du skyter nabofamilien om de ikke leverer tilbake gressklipperen etter en uke? Og utvekslingsterroristen fra Afghanistan kan gå i lufta når som helst fordi ingen skjønner hva han sier? Terrorister er som små barn som ikke klarer å si hva de vil, og heller kaster ting på deg. Bare at det ikke lenger er sten og grus, men bomber og kuler. Sympatiske glupinger det der.

Stenfisken - En teit fisk som ligger halvnedgravd i sand under vann. Den har en ekstremt giftig ryggfinne. Dersom du tråkker på den er det over på sekunder. Hva slags jaktmetode er det da? Det er jo ikke så stenfisken spiser mennesker? Og hvis det er en forsvarsmekanisme er det kanskje litt overkill? Vedkommede som tråkker på fisken er jo ikke istand til å lære noe eller huske på å ikke tråkke på stenfisk igjen, fordi han er DØD. Idiotfisk!

(Fortsettelse følger...)

Labels: ,

Wednesday, December 10, 2008

Ocean Fresh, mmm...


Ocean Fresh, står det å lese på flere ulike flasker med rengjøringsmidler. Havfrisk, med andre ord. Men hvor friskt er havet egentlig? Bortsett fra all søpla som vi kaster i det. Havet er en enorm suppe av forråtnelse og celler. Vi snakker hovedsaklig om kjønnsceller, eller sperma. Fra fisk, skalldyr, hvaler. En voksen blåhvalhann ejakulerer rundt 400 liter med spermkliss. Det aller meste går rett i havet.
400 liter, det er et helt badekar fullt. Får en vanlig mann til å føle seg liten. Vi mennesker måler i teskjeer. Så forestill deg du er i seng med kjæresten og sexer ivei. Plutselig er hun dekket av et lass med mannsaus, fra topp til tå.
- Du kjære, sier hun i bobler, - Hva var det som skjedde? Hva faen var det?
Du er utslitt, og blåser røykringer fra en nytent sigarett.
- Jizz, sier du tilfreds (utt. jeez)

Så tenk på det neste gang du spiser sushi. Uansett hvordan du ser på det, it's fucked. Men hei, det er i det minste havfriskt!
(Og nå vet du hvorfor havet lukter som ...havet.)

Labels: ,

MBT endrer markedsstrategi!


Masai Barefoot Technology endrer nå markedsstrategi fullstendig etter at jeg har avslørt for dem at maasaiene ikke bruker sko i det hele tatt. I tillegg vil de endre navn, forhåpentlig til å gjenspeile den korrekte skrivemåte av den afrikanske stammen de rappet navnet sitt fra.

Som en oppfølging av tidligere innlegg på starjuice.com om MTB-sko og maasaienes manglende omgang med hverken MBT-sko eller andre typer sko, gjorde jeg MBT oppmerksom på mine skarpsindige observasjoner i et kort telegram til dem:

Dear MBT-Sirs,
Since you call your product Masai Barefoot Technology, you somehow admit that the Maasai do indeed, not wear shoes. Sandals, if anything. How can you then base your whole marketing strategy on selling shoes, that the Maasai do not use? They don't wear MBT-shoes, not even regular shoes. Are you implying that the Maasai have a different anatomy than other people? (Also, you have misspelled Maasai!)

Tenker det fikk dem til å tenke på noe. Og ganske riktig, knapt to dager senere mottar jeg returtelegram fra MBT:

Thank for the update.

We will be sure to change our
entire marketing approach, and
change our name.

Thank you very much for this email.

Sincerely,

Heath Norton
Retail Marketing Coordinator
Masai USA Corp.
865 W. Amity Rd.
Boise, ID. 83705

Hvordan de løser denne logiske bristen i sin markedsføring blir spennende å følge med på. Jeg vil ikke utelukke at ett trekk er å prøve å få maasaiene til å bruke sko, kanskje fortrinnsvis MBT-sko?

Labels: , ,

Tuesday, December 9, 2008

Jeg var en gud en gang...


Jeg var en gud en gang, Det var på 70-tallet og jeg hadde forlatt det allerede da overbefolkede hippisenteret Goa i India. Jeg søkte lykken ute blant de mange øyrikene i Stillehavet, og det var på en tid da mange fremdeles aldri hadde sett hvite mennesker.

Da jeg ankom en liten øy et stykke øst for Roratonga ble jeg mottatt som en gud og jeg ble behandlet helt fantastisk. Riktignok var de ikke flere enn 12 mennesker, alle ganske unge (de ble visst ikke så gamle der). Heldigvis var fem av dem forholdsvis unge kvinner. Språket var veldig primitivt, og jeg lærte det flytende på en ettermiddag. Guddommeligheten min vedlikeholdt jeg ved å fortsette å være hvit (selv om jeg ble brun i solen ble jeg liksom aldri like brun som dem). Og ved hjelp av dynamitt da. Ble det noen uoverenstemmelser eller trukket noen tvil om mine guddommelige egenskaper sprengte jeg bare en palme i luften. Sånn for å understreke at jeg mente alvor. Dessuten var det utrolig populært da jeg fisket med dynamitt. Det hadde de aldri opplevd før.

Sannheten er vel at de ble ganske late av det, for hvem gadd vel fiske når de hadde en gud som kunne trylle frem 200 fisk med et smell? Dessverre kom jeg i skade for å sprenge i filler deler av et koralrev som hidret haier å svømme inn i lagunen rundt øya. Da forsvant 4 av menigheten på bare et par dager. Og senere forsvant resten en gang jeg var ute og fisket, for hvordan kunne jeg vite at det var akkurat der de fisket etter perler? Deretter bodde jeg alene på øya i et par måneder til jeg ble lei av det, og bygget en hangglider som jeg på de varme oppdriftsstrømmene fløy til nærmeste sivilisasjon med, og derfra fløy jeg business hjem igjen. Det var gøy.

Labels: ,

Monday, December 8, 2008

MBT - Masai Barefoot Technology


Sko som baserer seg på en idé om at maasaienes rullende gange på savannen skal være bra for skjelettet og ryggen. Bortsett fra at de ikke bruker MBT-sko. De bruker knapt sandaler, skåret ut av brukte bildekk. Prøver skoprodusenten av MBT å si at maasaiene har annerledes anatomi enn andre mennesker? Får de prosenter? Jeg tror ikke engang maasaiene vet om MBT engang eller at noen utnytter deres navn og rykte!

De markedsfører "teknologien" som anti-shoe, eller antisko. Og hva er det motsatte av sko? Riktig, ingen sko. Og det er det maasaiene vanligvis bruker. Men likevel selger de sko. Tøser!

Hadde de bare sagt at de var inspirert av maasaienes rullende gange og kommet opp med en sko som emulerer det, selv om altså maasaiene ikke bruker sko, ja da hadde dette ikke føltes som noe gedigent vås og lureri.

... I tillegg har de feilstavet maasai i produktnavnet. Så det så!

Labels: ,

Wednesday, December 3, 2008

Julenissen - en fare for oss eller seg selv?


Alle vet at julenissen flyr rundt og deler ut gaver til sannsynligvis millioner av barn og voksne. Men hvem er denne karen med sekk og lue på? Og vi snakker for pokker ikke om en ekskommunistisk fjasedokke som de i oversettelsen har kalt Jon Blund. De om det, vi snakker om julenissen - den store fete mannen med rød grilldress pyntet med hvit pus på kantene og et skjegg som antakeligvis huser et helt verneverdig økosystem. Slede, reinsdyr? Ja, han ja!

Hvem er denne karen som år etter år holder på med det samme. Hva driver ham? Hvorfor gjør han dette? Burde vi være engstlige for gavene han legger igjen? Vi vet ingenting om han eller hans hensikt. Lager han dem selv? Eller kvitter han seg med tyvgods? Prøver å legge skylden på barn, som i sin gledesrus over gavefjellet ikke engang bryr seg om moralen over å få, få, få gaver.

Før jeg slipper en eneste nisse til inn i mitt hus vil jeg gjerne utrede følgende om denne nissemannen:


  • Først og fremst, hvor kommer gavene fra? Har han laget dem selv? Har han kjøpt dem selv? Er de tjuvgods?

    • Hvis han lager dem selv, hvordan kan han klare det i konkurranse med all verdens leketøysprodusenter. Eller for å snu på det, hvordan overlever leketøysprodusentene når nissen åpenbart har nestenmonopol på julegaver. (Unntak må være de som får gaver likevel, men ikke nødvendigvis tror på julenissen og hans sønn Jesus.)

    • Hvis det er snakk om tjuvgods, hvorfor hører vi ikke mer om den monumentale ransbølgen som åpenbart finner sted i dagene før julaften? Hvordan kan leketøysprodusentene overleve slike ran på global basis, år etter år. Og hvorfor lærer de ikke og setter ut nissefeller en gang for alle?

  • Hvorfor gjør han det? Lider julenissen av kronisk dårlig samvittighet for at han var skolens bølle som mindre? Prøver han å gjøre opp for seg?

  • Eller, skrekk og gru, er han verdens mest legitimerte pedofile? Kom til onkel julenisse, liksom?

  • Hvor gammel er han egentlig? Fenomenet oppstod for alvor på 1880-tallet, da han ble avhengig av Coca Cola, men selv det er umenneskelig lenge siden. Snakker vi om en moderne, klovneaktig Fantomet? Julenissen lar sin psykose gå i arv til sin sønn, som fortsetter som julenissen. Slik kan de holde på til finanskrisen tar oss.

  • Hvilket CRM-system bruker han? For å kunne holde rede på både det svimlende antallet barn og voksne som skal ha gaver, hvorvidt de har vært snille eller slemme i året som gikk, og kanskje hva de ønsker seg, må julenissen ha en ekstremt sinnrikt system for å holde styr. Vi snakker om et system som danser gammeldans rundt Microsoft eller noen av de andre produsentene.

  • Hva er snilt eller galt? Julenissen ynder jo å notere om du har vært snill eller slem i året som gikk, og tanken er vel at du får som fortjent deretter. Men hvilket moralsystem vurderer han deg etter? Snill i mine øyne kan være "frygtelig slemt" i øynene til en halvnervøs, overreligiøs frue fra Kristiansand. Kan det da bety at julenissen plent nekter å gi meg den nyeste til Metallica i julepresang fordi det er jævlig musikk, og så ender jeg opp med skvipet til Enya isteden? Hvem er slem da egentlig?

  • Eller har vi rett og slett med en psykisk meget lidende mann som mest av alt trenger psykoterapi, muligens med ispedd elektrosjokk for å bli kvitt denne gavehysteriuvanen?

    • Ikke bare har han åpenbare store psykiske tilpasningsvansker, men han er vel en av de få som ikke bare har spaltet personlighet, men spaltet person - på 5th Avenue i New York talte jeg en førjul en gang over 20 nisser totalt.

    • Kanskje verden skulle spleise på den ultimate gaven til julenissen? Ti års psykoterapi og rekreasjon ved et spa i skogen, langt unna kjøpesenternisser, kjøpepress og reinsdyr?

Labels: ,

Thursday, May 22, 2008

9 ting som kanskje ikke er så nødvendige lenger?


  1. Bruksanvisning for hvordan lage te på hver eneste tepose. Hvem kan ikke lage te fra en tepose?
  2. Opplæring i hvordan ta på et setebelte ombord på et fly før takeoff. Hvem har ikke fløyet før? Og hvor vanskelig er det %&# beltet egentlig?
  3. Ministereoanlegg fra elektrokjedene som alle har innebygget kassettspiller. Kassett, hva er det?
  4. Åpningsinstruksen på melkeakartonger. ("Brett ut og bøy helt tilbake" høres mer ut som noe du gjør i yogaklassen.)
  5. Priser som slutter på 95 eller 99 øre. Plastikk er fantastikk, og da rundes ikke prisene opp.
  6. Lydmaksimering av reklame på TV - vi sitter allerede og ser på TV i et lydnivå som er behagelig. (Kanskje de vil vi skal høre reklamen mens vi går på do?)
  7. MVA, eller moms. Merverdiavgift ble innført etter krigen for å bremse folks forbruk og kjøpelyst etter magre krigsår. Men er ikke det en stund siden nå?
  8. Å kalle det hattehylle og hanskerom. Kall det hva det brukes til i dag, f.eks. bakhylle (evt. høytalerhylle) og manualluke (evt. spritrom).
  9. Barberbladsprekken ombord på flytoaletter. Har noen brukt den overhodet? Hvor mye kan man barbere?
  10. 50-øringen. Ikke at den er såå lite verdt, men du ender alltid opp med en neve full på hver hundrelapp du bruker. Makan til drittmynt.
  11. Bensin og sånne bilgreier på bensinstasjonene. Det er jo bare i veien for pølser, wienerbrød og andre, viktigere matvarer.
  12. Aldersgrenser på filmer. Hvem bryr seg lenger? Poden på 7 får uten problemer kommet inn på Rambo IV, men kan uansett se den på divX lenge før den er på kino.

Men derimot én ting som alle trodde ikke var nødvendig lenger, men som absolutt er det er askebegeret. Riktignok er det ingen som røyker lenger, men hvor pokker skal du legge tyggisen/teposen/tannpirkeren/stilken/ispinnen din nå da?

Labels: ,

Wednesday, February 20, 2008

Hårete


Hår i øyet. Hår i munnen, på tungen, et eller annet stedi munnen, hvor pokker er det hen? Hår som har løsnet og festet seg til klærne. Den avslørende bevegelsen av folk du ser på avstand som plukker av seg usynlige ting og drysser på bakken. Hår.

Hår på hodet, på tissen, på hele kroppen. Håret på hodet er bare ti prosent av alt håret vi har på kroppen. Fire hundre tusen, fem hundre? Hår som vokser og vokser, ustanselig. I motsetning til håret alle andre steder, som vokser til sin trivselslengde, og det er det. Tenk om...

Tenk om håret på kroppen vokste like mye som håret på hodet? Vi ville ikke gått til frisører, men til voksing. Kroppsvoksing. Au! Eller bare hatt pels. Eller æsj, lukten, synet. Vi ville ikke være nakne lenger. En kvinne dekket av langt hår. Hårpels. Pupper og rompe ville ikke lenger ha sin fascinasjon. Om da ikke Gilette hjalp til? Tenk, en kvinne med barberte bryster, ååh.

Godt vi bare har hår på hodet som vokser, som praktisk talt tyter ut av hodebunnen. 50 meter om dagen. Én meter i halvtimen. Dersom det var ett eneste hår som vokste ville du kunne sett hårstrået vokse som en lang spaghetti som ble klemt ut, ustanselig.
Dette er vi vant til. Det er mote. Hårete mote. Motehår.

Labels: ,

Wednesday, December 26, 2007

Når du e-mailer deg selv...


"Autokommunikasjon" betyr kort og godt selvkommunikasjon, eller å kommunisere med seg selv. Noen prater med seg selv, men hvorfor ikke også kommunisere over andre medier? Når du prater med deg selv er det ofte veldig direkte, og du hører jo godt at det det er du selv som spør og graver. Av og til kan det bli ganske rart, for ikke å si masete å da måtte svare til deg selv.

I moderne tid er det ikke bare folk med rikt indre liv som kommuniserer med seg selv lenger. E-post er fortreffelig til å sende seg selv påminnelser, dokumenter og andre filer. Men når du sender deg selv en påminnelse, er du dus, eller holder du deg til jeg-personen? Og skal du avslutte med en "snakkes" eller "ha en fin dag" da? Det er jo hyggelig å ikke bare bli avspist med en uhøflig og kort melding, bare fordi det er deg selv? Men samtidig blir det også litt rart å hilse til seg selv. Ikke lett å vite hva man skal gjøre.

Jeg legger meg på en linje midt i mellom. Jeg avslutter kanskje ikke med personlige anekdoter og hilsner til hele familien, men jeg er ikke frekk heller. Selv om det er en påminnelse er det jo ikke noe hyggelig med en "Gjør det nå din latsekk!" på slutten av en melding til deg selv. Eller kanskje jeg burde?

Labels:

Monday, December 24, 2007

Dusjkabinettspørsmål


Som husbygger er det vannvittig mye å huske på. Bad eller dusj? Begge deler? Dusjavlukke eller dusjkabinett. Næmen, har du sett de nye romskipene av noen dusjkabinetter? De har innebygget lys, sprinklereffekt. De har innebygde massasjedyser, hvilesete for stussen, og pokker om den ikke har radio og MP3-spiller også. Og speil i riktig høyde så det er lett å vaske grønnsakene. Fy fillern dette så da så fett ut at man umulig kan ønske å tilbringe tid andre steder enn inni dusjen.

- Jeg synes det er litt skummelt med all den elektronikken og alt. Hva om det ikke fungerer? Eller kortslutter eller noe? sa min bedre halvdel etter at entusiasmen hadde gått over.
Jeg ser det for meg. Tidlig morgen og jeg skal fyre opp dusjen, og jeg har akkurat såpet meg inn når jeg får blue screen of death. Inne i dusjen. Er det mulig da? Hm, control alt delete: Jeg må holde høyre hånd på kranen som justerer varmen på vannet, den andre hånden på venstre massasjedyse, og samtidig trykke med høyre stortå på en knapp ved siden av MP3-spillerkonsollen. Reboot. Dusjkabinettet blinker truende, og før jeg rekker å fjerne tåa blir det grønn overledning og 220 volt danser breakdance gjennom hode skulder kne og tå, kne og tå. Electric boogie, naturligvis. Nei, det blir litt i meste laget av spenning for min del.

Vi blir enige om å droppe dusjkabinett, og jeg lurer i det stille på om jeg skal foreslå glassbyggersten. Det er jo så himla 2005 liksom. Jeg blir jo egentlig fornøyd bare jeg kan få varmt vann i dusjen uten å vente i 3 minutter. Dét er kanskje en større utfordring?

Labels:

Sunday, December 23, 2007

Hva er ”The Secret”?


Den nye farsotten for tiden, som er å finne i enhver bokhandel, er våset som heter ”The Secret”. Det er en video, det er en bok, og det er en bevegelse av folk som er på desperat søken etter en ny religion – noe å tro på. For hvis noen sier det, hvis det bare står svart på hvitt, ja så er det faen meg sant. Hvis også noen halvkjendiser eller folk med imponerende titler lar seg intervjue i denne videoen, ja da selger folk gjerne sjela si for bare 199,-

Pakket inn i masse mystikk og oppdiktet historie, som påberoper seg noen av tidenes største og mest kjente skikkelser innen vitenskap, akademika og politikk, er denne sannheten som kan gi deg nøkkelen til universet. Eller noe sånt.

Hemmeligheten er denne: Hvis du bare ser for deg at du har fått eller oppnådd ditt innerste ønske, ja, så vil det bli sant. Æresord og hokus pokus.

"The Secret" føyer seg inn i den New Age-folden vi ser ut til å bevege oss inn i. De har tatt tak i noen sannheter som en hver coach kunne fortalt deg – at all endring starter med deg selv og dine holdninger. Men å pakke det inn som en av verdens eldste hemmeligheter og som en sannhet som gjør at alt du ser for deg går i oppfyllelse er ren idioti. Det vil si, det er den reneste gullgruve, dersom du bare kan lage en proff pseudodokumentar, akkompagnert av en bok, knytte den til noen navn, og så få markedsført den over alt... Og hvor stor hemmelighet er det når du lager bøker og TV-serier om det?

Minner meg litt om de bøkene som alltid er til salgs som er en variasjon av "Slik blir du rik på 1-2-3", og som i seg selv egentlig er en masse banale sannheter. Rik blir kanskje noen av dem som skriver disse bøkene.
Hvor mye de som lagde "The Secret" tjente på sitt opplegg? Vel, det er den egentlige hemmeligheten.

Labels: , ,

Veganere nekter å ha sex med kjøttetere

Kom over denne bisarre saken fra i sommer:

Ekstremvegetarianere (veganere) som ikke vil ha sex med folk som spiser kjøtt kalles veganseksuelle:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1912900.ece

Det de da kanskje sliter med er at deres egne kropper er laget av ...kjøtt. Hvaa? Neiiii....

Labels: ,

Friday, December 14, 2007

Nyheter fra fortiden: År 0

Sett gjennom øynene til dagens moderne avisjournalistikk, hva skjedde egentlig rundt Betlehem for 2007 år siden?

Konger i kid­napp­ings­drama
Persia-området, 21.12.0 - De tre visekongene Balthasar, Caspar og Melkior er savnet. Sammen med store mengder av sine respektive lilleputstaters rikdommer og minst tre kameler. Det fryktes at en organisert liga i Mesopotamia-området står bak, og andre visekonger advares nå. Sendebud og skalder vil løpe rundt til nærliggende regioner og byer for å formidle advarselen og etterlysningen. De skyldige kan vente seg noen dager på korset!

Alle hoteller er overbookede
Betlehem, 24.12.0 - Betlehems hoteller og herberger er fullstendig overbooket for helgen, og det er ikke et rom å oppdrive! Det er den årlige pottemaker- og fikenrosemalingfestivalen som går av stabelen for 27ende gang. I år er det meldt på et rekordhøyt antall deltakere, takket være at Herodes har hevet skattene på potte- og leirvarehandelen. Stalleiere advares mot å falle for fristelsen å leie ut ledige stallplasser til trengende. Betlehem har ennå ikke fått bukt med skorpioninvasjonen som startet i sommer.

Sauer funnet grovt forsømte
Et stykke utenfor Betlehem, 28.12.0 - En hel bøling sauer ble funnet vanskjøttet og nesten utsultet på en høyde utenfor Betlehem. Hyrdene som passet på sauene forsvant uten forvarsel og har ikke blitt sett siden.
– Jeg så dem sist for fire dager siden, og da skulle de bevege seg vestover til grønnere enger. Det må ha skjedd dem noe, for dette er ikke likt Isak, erklærte kona til en av hyrdene.
Hyrdestaver, gammel niste og en sandal er alt som ble funnet av spor etter hyrdene, men det er ikke tegn på at noe voldelig har hendt dem. – Når jeg får kloa i de slabbedaskene vanker det pisking, var alt sauenes eier hadde å si da han oppdaget at hyrdene hans hadde stukket av,

– Jeg vet ikke hvem faren er!
Betlehem-sladder, 30.12.0 - Maria Magdalena, som for en ukes tid siden fødte en sønn i en stall, sier at den omstridte jomfrufødselen var en dårlig unnskyldning for at hun ikke vet hvem faren er. Det var tidligere i vår at hun feiret den vellykkede lammesesongen med venner og familie at hun hadde en anelse for mye vin og fikk blackout. Da hun et par måneder senere skjønte hun var gravid skapte hun myten om jomfrufødsel for å dekke over virkeligheten. I mellomtiden har Josef dukket opp som en uventet aktør:
– Jeg vet ærlig talt ikke om det er mitt barn. Det kan jo være nesten hvem som helst sitt. Men dette er min sjanse til å gifte meg inn i en familie som har både hus OG esel!

Betlehem-døgnet
Født: En liten gutt kom til verden, vår lille, store konge - Maria og Josef.

En ekstra hånd

En slendrian som ble tatt i å naske et brød fikk begge hendene kappet av som straff da han ikke var sikker på om han var keivhendt eller ikke.

Tiggere henvist til vestre mur
For at besøkende til Betlehem skal lettere kunne gi byens tiggere almisser er de flyttet til den første sidegaten ved byens hovedport. Gi en ekstra shekel i disse festivaltider!

Familievennlig steining på søndag!
Etter en fredfull sabbat er det ingenting som passer bedre enn en god steining dagen etter. Hele fem kriminelle og utro skal stenes på søndagen. Du behøver ikke ta med egne, vi har steiner i alle størrelser for hele familien - selv bestefar.

Labels: ,

Thursday, November 22, 2007

Har du også barnetroen?


Alle snakker så mye om denne forbaskede barnetroen, men hva pokker er det? Barn tror på veldig mye rart, deriblant
  • Julenissen
  • Tannfeen, dodraugen og andre tvilsomme figurer
  • At figurene i barneseriene på TV er ekte
  • At godteri er mye sunnere enn mat
  • At voksne alltid er klare til å leke
  • At fisk kommer i firkanter fra frysedisken, ikke fra havet
  • At Sabeltann er en farlig mann
  • Alt som i øyeblikket er viktig
Jeg tviler på at Jefuf og de syv dvergene engang havner på topp 100-listen over barnetro.
Så, de som stadig hevder de har barnetroen i behold er bare skrekkelige barnslige og tror ikke egentlig på noe som helst?

Det de nok egentlig mener er at de har en slags naïv, pliktoppfyllende tro, med snev av dårlig samvittighet, på det de i voksen alder kan huske at sine foreldre prøvde å påtvinge dem av tro. Jeg kan selv erindre aftenbønner, og den årlige tvangsseeingen av julegudstjeneste på TV. Andre har minner om at de til jul faktisk gikk i kirken, men det er sannsynligvis opplevelsen av å gjøre noe sammen med familie som var det fine og ikke betydningen av hva nå presten messet om. Jeg tror ingen tar skade av det, men det er ikke noe jeg prøver å skryte på meg i voksen alder som en del av noe jeg tror på.

Har du ikke reflektert over troen siden du var barn bør du heller la vær å tviholde på religionen - den vil ikke hjelpe deg uansett. Hvorfor ikke snakke om voksentroen? Da viser du at du har hatt en reflektert vurdering og faktisk tror på noe som gir deg, som voksen, mening. Du tar da ansvar for din egen tro istedenfor å unnskylde deg med en tro som andre ikke klarte å overbevise deg om da du var barn. Hvilken mening kan da barnetroen gi deg nå?

Postscript:
Selv om det er begrepet "barnetro" jeg angriper her er det fortsatt de som insisterer og mener de har barnetroen i behold (akkurat som det er noe de når som helst risikerer å miste), men hva er det egentlig de tror på? Kan de sin kateket og f.eks. skjønner de viktigheten av at Jesus ble korsfestet? Men siden de har barnetroen er det ingen religiøse spørsmål de behøver å forholde seg til som voksne, akkurat som da de var barn. Og det er jo lettvint og greit, samtidig som de er under ”den kristne beskyttelse”, for sikkerhets skyld.

Labels:

Wednesday, May 9, 2007

Hvor smart er du?


SmartClub er noe av det smarteste eierne av butikkjeden har gjort. De håver inn millioner på en grunnleggende og iboende egenskap hos alle mennesker - behovet for å eie ting.

Dyr kan som kjent eie veldig lite, for de færreste av dem har lommer eller vesker de kan ha ting i. Hva trenger vel de å drasse med seg rundt av ting? Dessuten er det en generell oppfatning at dyr er ganske dumme, og det er derfor de fortsatt sitter ute i naturen og fryser når det regner, mens vi kan trekke innendørs og holde oss tørre og varme.

Så... En gjennomsnitlig lørdag for ikke lenge siden, i et forsøk på atspredelse for familiens 2.5-årige datter, dro vi til Slependens nyeste anskaffelse: Smart Club. Strategisk plassert rett ved siden av E18, og rett på andre siden av motorveien for IKEA. De er ikke direkte konkurrenter, de utfyller hverandre, sies det. Men så er de ganske mye konkurrenter likevel. Når du først har bestemt deg for å dra på IKEA, nei forresten, Smart Club, så gidder ingen å stikke over til IKEA etter 3 timer inne i materialisthelvetet.

Jeg bruker aldri mer enn 15 minutter i noen butikkk. Bruker jeg mer vet jeg ikke hva jeg vil ha, og hvorfor er jeg i butikken da? Men inne i denne sjappa har de alt som frister (og fryktelig mye som ikke frister i det hele tatt), og to-tre timer forsvinner som DVDer på tilbud til 99,50.

Sjelden har jeg hatt så lyst til å eie ting, som den dagen på Smart Club. Jeg ville ha six-pack med sokker, flotte Calvin Klein-skjorter, nye retro-Adidas, en fjong kajak i rød plast hadde vært morsomt, og et nytt futuristisk mikrostereoanlegg fra Sony for kontoret (glem 5.1 på PCen). Hva med en liten trampoline nederst i hagen for vesla (og pappa etter leggetid), et nytt designerbadekar, et side-by-side-kjøleskap? Hva med nye høreplugger til mp3-spilleren, en el-drevet jordfreser eller litt Turtle Wax for den ekstra glansen i billakken? Jeg ville ha en gitar, nei vent, en elektrisk gitar, og en slik miniforsterker. Og jeg som ikke engang kan spille gitar! Jeg ville ha den svarte parabolantennen med pangtilbud for bare kroner 1,- og sleng med den eggkokeren i pastellfarger, nespresso-maskinen som fikk best-i-test og fotballen i World Cup-stil (jeg hater visstnok fotball).

Det er en mental kamp gjennom varehuset - og handlevognen er bare så stor. Kanskje skulle vi bare flytte inn i Smart Club (de har telt), så har vi alt vi må ha der (og ofte mange eksemplarer av hver ting, hvilken lykke). Etter å ha forsert løypen forbi alle reolene av ting vi helst ville eie, husket vi å fiske med oss vår fornøyde lille datter, som hadde sparksyklet seg gjennom sitt eget nirvana og funnet alt for mange ting hun selv ville eie, deriblant noen vi umulig kunne forlate uten.

Ved kassa var det Smart Clubs tur til å eie, nærmere bestemt store deler av min enorme formue (det er også slik W. Allan anbefaler å skaffe seg en liten formue - man begynner med en stor). På vei ut ble vi saktens enige om at vi bare måtte eie en is. En mykis med strø. Det var med en merkelig følelse vi forlot bygningen - fornøyd over de absolutt nødvendige tingene vi hadde kjøpt og nå eide. Men samtidig også en uvisshet om vi var lykligere. Med mykisbarter smilte vi fornøyde til hverandre i bilen. Visst fan.

Jeg som er Zen-buddhist og alt - ikke la tingene eie deg. Baah, av og til må du go with the flow!

Labels:

Wednesday, April 25, 2007

”Vi pensjonister”


Er det ikke rart hvordan vi som unge, det vil si under 64, er akademikere, arbeidere, ingeniører, helsearbeidere, pedagoger og kunstnere? Vi er globetrottere, idrettsutøvere, skuespillere, fotografer, kokker og politikere. Og noen av oss er dypt engasjert i film, politikk, kor, jogging, fotball, musikk, rollespill og matlaging.

Men, når vi blir pensjonister, så er vi alle bare pensjonister. Hvor ofte har du ikke hørt en gammel person som begynner en setning med "Du vet, vi pensjonister ..."

Men hva pokker betyr nå det? At siden de er så gamle så er de alle like? At alle pensjonister plutselig kan identifisere seg med hverandre? Blikk møtes, et anerkjennende nikk, fra en pensjonist til en annen. Jo, enda et klubbmedlem. De andre skulle bare visst.

Det er pensjonistene mot røkla, får jeg ofte følelsen av. Hva blir det neste? Et pensjonistparti?

Labels:

Monday, April 16, 2007

Blind ku ingen hindring


Et ypperlig meieri, Den Blinde Ku. Det begynte visstnok med at eieren i sin tid fikk en ku i gave, men som var blind på et øye (utvilsomt grunnen til at kua ble gitt bort).

Men den dama var ressurssterk og idérik, og vi vet hva hun gjorde. Dette er jo en del år siden, og all osten som kommer fra meieriet kan umulig komme fra denne ene kua nå i dag? Det er ikke usannsynlig å anta at damen har skaffet seg både én og enda flere kuer for å opprettholde og øke produksjonen av ypperlige oster. Så slår det meg... Hvor mange blinde kuer finnes det egentlig rundt omkring?

For hun kan vel ikke fortsette å kalle meieriet sitt Den Blinde Ku dersom hun ikke lenger har blinde kuer? Eller er det samtidig et vitnesbyrd på regelrett dyreplageri? Først etter invielsesritualet, der de stikker ut det ene øye på den nyankomne kua, er den klar for melking?

En vakker dag på meieriet Den Blinde Ku, i det dyrevernsnemda dukker opp på uventet besøk rett før de skal innvie en ny ku:
Dyrevernsnemda: Men, denne kua er jo ikke blind?
Meieriet Den Blinde Ku: Hva? Det er et mirakel, den kan se!

(Nå må jeg bare si jeg tar fullstendig avstand fra hetsing av både blinde kuer og ditto meieri – det er jo skrekkelig! Som plaster på såret (stakar ku) gir jeg deg også linken til Den Blinde Ku, så du kan selv se hvor forbasket flinke de er!)

Labels:

Sunday, November 5, 2006

Ja til énspråklig emballasje!


Er ikke du også lei av at emballasjen på alle varer vi handler inneholder informasjon på minst tre språk?

Mest typisk er at vi har hybridspråket NO/DK, som er en irriterende sammenslåing av norsk og dansk. La gå at forskjellene ikke er enorme, men det ér to språk! Norsk er norsk og dansk er ikke norsk.
I tillegg er vi påtvunget den samme teksten på svensk, som heller ikke er så himla ulikt, men de får i det minste sin egen spalteplass. Og alltid har vi de forbaskede produktbeskrivelsene på finsk. Finsk, hva er det? Det likner ikke på noe i hele verden. Men vi må visst ha det med.

Vel, som bildet over indikerer, en pose med Liptons White Tea inneholder på norsk:

NO Ingredienser: Te, aprikos- og blomsteraroma.

Sikkert nydelig.
Inntil man leser linjen under, på finsk, selvfølgelig:

FI Ainesosat: Tee, aprikoosi- ja kukka-aromi.

Hvem pokker vil ha te nå?
Har finnene bedrevet så mye fellatio at de ikke lenger kan identifisere sydenfrukter? Eller bør vi anerkjenne norsk som vårt språk og kutte ut tilbakoverkompatibel emballasje? Ut med dansk og svensk tekst, og ut med kukka-finsk.

Oppdatert:
Takket være denne unødvendige emballasjeflerspråkligheten hender det man faktisk lærer seg et ord eller to. Av den enkle oversettelsen på teposen skjønner man kanskje etter hvert at "kukka" betyr "blomster" eller noe liknende. Så kan du tenke på at blomster-Finn har uttalt at han faktisk trives ganske godt i Finland.

Labels: ,

Monday, September 4, 2006

Frankensteins Jefuf og andre puslespill


De fleste kirker har krypter i kjelleretasjen. Og kryptene er ofte et ekkelt sted der de oppbevarer diverse altre til ære for helgener, apostler, profeter og andre sosiopater fra fordums tid.

Det fascinerende er at alle kirker kan skilte med relikvier fra disse menneskene, i form av en tann, en lilletå, og andre reservedeler. For, dette er det store spørsmålet: Vandret disse menneskene rundt så mye at kroppsdeler ramlet av der de kom? Var de leprositter hele gjengen?
"Oj, venstrefoten min! Den kan dere beholde som et relikvie. Ha det så lenge, må bare miste et øre i neste by."

Eller vitner alle relikviene om at når en av disse menneskene først døde så ble de fraktet til Vatikanet, der kroppene deres møysommelig ble partert og deretter viderefordelt til tusenvis av kirker?
"Pakke til prosten!"
"Ah, flott, det må være et ribben fra apostelen Zebediah jeg har ventet på."

Har presteskapet kanskje tilgang på en egen postordrekatalog for hellige kroppsdeler de kan bestille? Dersom kirkeoppmøtet går litt tregt kanskje man skal investere i Matteus' to venstrehender?

For her er vi inne på enn annen ting. Ofte påstår kirkene at relikviene de har er fra en kjent person, en av apostlene, eller disiplene, ja kanskje Jefuf selv. Men, med så mange kroppsdeler av disse folka strødd omkring i kirkekjellere verden over må det dreie seg om kloner eller noe. Skulle du sette sammen alle disse kroppsdelene til din egen religions-Frankenstein er jeg sikker på at du ville endt opp med noe sånt som 8,7 Jefuf-figurer og hundrevis av 12 disipler. Hallelujavel.

Men det viktigste spørsmålet er kanskje hva i pokker skal man med alle disse uttørkede bitene av mennesker? Seriøst, det er jo noe som aller helst burde blitt kremert, kastet, eller oppbevart seks fot under. Hva sier helsemyndighetene til slik lemfeldig omgang med dauinger?

Labels:

Friday, August 25, 2006

Evig vandring


Du? En ting jeg lurer på, hvor lenge er en invandrer nettopp det – innvandrer? Å innvandre er jo en veldig konkrét handling, og etter et par år må man jo slutte å si innvandrer?
Man kunne kanskje kalle ham for "innvandret" i tilfelle.
Jeg mener, hvor lenge holder han på å innvandre?

Jeg oppdaget forresten at det ikke lenger skal hete ”andre-generasjons innvandrer”, men ”etterkommer”. Eufemisme altså!

Hva med å kalle en innvandrer for nynorsk etter en stund? For da har han jo blitt norsk, men han er likevel ganske ny. Og de som sitter og surmuler over innvandrerne nynorskingene kan vi jo kalle de gammelnorske.

Labels:

Friday, August 4, 2006

Voksne vs. barn


Det er utrolig hvor lite man har til felles med sine barn. De vil aldri det samme som oss voksne, aldri. Vi har faktisk mer til felles med bikkja, som har infunnet seg med oss og bare legger seg når vi må sitte og drikke kaffe og se TV hele tiden. Når barna først blir så gamle at de begynner å ha noe til felles med oss, er de plutselig 18 og skal flytte hjemmefra.
Du hører aldri om folk som får seg nye barn når de første barna flytter hjemmefra. "Hva er vitsen?" hører jeg de aldri erkjenne.

Det er temmelig ensidig å ha barn. Men hvilken side er litt usikkert. Jeg husker jeg selv var barn og ville alt mulig rart som de voksne hvertfall ikke ville. Men det var jo ikke noe viktige ting, stort sett bare tull, når jeg tenker meg om. Men jeg antar at jeg ble så lei til slutt at jeg også ble voksen, og nå er det min tur til å ikke ville det barn vil. At vi aldri lærer. Ikke en gang fra oss selv.

Her er en kort sammenlikning av hva voksne vil og hva barn vil, bare for å illustrere hvor umulig det er å tro at vi virkelig har noe til felles:
  1. Barn vil alltid at de vokste skal komme. "Kom, kom" sier de, men det er jo ikke noe som skjer. Voksne orker ikke og vil sitte i sofaen med kaffen.
  2. Barn vil at voksne skal leke med lego sammen med dem. For det første er ikke lego noe gøy, og barna får jammen lære seg noen bedre legokonstruksjoner før de kan vekke de voksnes interesser. Vi vil helst sitte i sofaen.
  3. Barn vil bli herjet med. Og vi voksne slenger dem rundt i ring og kaster dem opp i luften. Men så vil de pokker meg ha mer. "Mer, mer!" krever de. Men det er ikke så lett å kaste på en 10-15-kilos person spesielt lenge. Vi må hvertfall sette oss ned litt etter dette.
  4. Barn vil se på barne-TV fremfor spennende filmer eller komiserier. Dagens barne-TV bruker fortsatt alle fargene som finns, samtidig, og handlingene er ofte absurde eller banalt enkle og kjedelige. Og musikken, ikke la meg starte med den ... Nei, der har vi bare for forskjellig smak.
  5. Det samme gjelder mat. Det er grenser for hvor lenge pølser og stappe er spennende, uansett hvor mye ketsjup du har på. Vi deler definitivt ikke samme smak for mat.
  6. Vi voksne liker å være rene i tøyet og i ansiktet. Det er ikke tilfelle med barn, som ser ut til å konkurrere om det motsatte.
  7. Vi voksne vet at vi bør ha tenkt gjennom hva vi vil si før vi sier det, ellers er vi ganske uinteressante å høre på. Dette har ikke barn skjønt, og maser om oppmerksomheten hele tiden. "Ja okay, hva er det da?" sier vi, men da har de ikke noe lurt å si.
Jeg kunne fortsatt her, men dette holder. Du skjønner tegningen. Kanskje tenker du på flere punkter etter å ha lest disse? Der har du videre bevis.

Labels:

Saturday, May 13, 2006

Billettkontroll ...


Tidlig en morgen, nede på stasjonen, gikk det opp for meg at jeg hadde glemt fleksikortet hjemme. Jeg kjente hjertet slå et ekstra slag og den varme, sommerfuglaktige følelsen av adrenalin strømmet et lite øyeblikk i meg. Skulle jeg kjøpe en billett i automaten, og kanskje oppleve at toget kom før jeg hadde billetten i hånden? For sent, der kom banen.

Og ganske riktig, rett før Majorstua stasjon gjorde en bråte kontrollører seg til kjenne:
– Da var det billettkontroll.
Jeg kjente adrenalinet pumpe igjen. Refleksivt hentet jeg fra lomma et gammelt kort. Kontrolløren stod rett foran meg og spurte med en streng mine:
– Billettkontroll ja?
Jeg så opp på ham og deretter ned på min utgåtte billett.
Det var da jeg la merke til det. Hendene mine var helt uttørkede og huden fliset seg ved neglene. Burde jeg bruke en mildere såpe? Kanskje en med fuktighetsbevarende egenskaper?

Labels:

Friday, May 12, 2006

Snakker om å ikke se tegningen


...angående de mohamedtegningene, hva i all verden var egentlig så farlig med dem? Det er ørten menn i dag som heter Mohamed for det første. Og noen kvinner. For det andre ser de jo alle slik ut oxo - ja, mange har turban. Den "verste" av de tegningene, som islamistene reagerte sterkest på, var et tegning av Mohamed med en bombe i turbanen. Er det tilfeldig?

Hmm, en tredje ting – at de kan bli så innmari sure for de tegningene da? For det fjerde, Mohamed var en krigerprofet. For det femte, se hvem som begår flest terroristhandlinger i verden i dag. Hvem er det som sprenger seg selv og andre ting mest i lufta? Et hint, det er ikke mormonerne! Dersom Islam er en kjærlighetens religion, slik noen har prøvd å forsvare seg med, er det pokker til en måte å vise det på! Glem blomster, si det med C4 beibi!

For å summere opp det som skjedde: Noen tegnere ble invitert til å tegne Mohamed til en barnebok (visstnok). Et par tegninger blir så altså gjengjeldt med ramponering, brann og drapstrusler. Sa noen ”overdrive”? Her snakker vi om mye innestengt frustrasjon! Det ikke bare bekrefter sannheten i vitsetegningen, men du kan jo si de har tatt av litt mer. Islamistene vil ha verdensherredømme med Islam som religion – det ville nok blitt koselig.
– Nei ved Ahmed, vil muslimen i gata kunne si. – Nå har geiten til naboen vært i blomsterbedet igjen. Jeg skal sende ham min sønn, selvmordsbomberen, jeg!

Jeg overhørte noen som sa at det sannelig var bra Islam ikke tillater alkohol. Se bare hva enkelte steller i stand uten.

Labels: ,

Saturday, April 29, 2006

Språket, passe bra eller bra passé?


Fra tid til annen velger jeg å tro at språkrådet, eller hva de for tiden kalles, har gode råd å komme med. Det var ikke tilfelle da jeg nylig sjekket på språkrådets sider vedrørende bruk av aksenttegn. Til min lille forskrekkelse er de nesten helt ute av språket.

Jeg synes det er et stort tap, spesielt i disse ord delings tider og hvordan folk ikke lenger vet hvordan ting skal uttales. Har vi ikke lenger bruk for å indikere at det er en forskjell på storfe og stôrfé? Eller de mer opplagte imperativsaksentene: reparér, separér, manér etc.?
Er det ikke forskjell på fôr og for? Passé eller passe? Og mange flere.
Selv på ord som mister liten betydning uten aksenttegn, som matiné (matine) eller naïv (naiv) synes jeg det mister mye av uttalen. De blir fattigere. De høres feil når jeg leser dem uten.

Det kan nesten virke som språkrådet bare sitter der og ser på hva som skjer, uten å prøve å bevare språket. Jeg mener at språket skal utvikles, men norsk er et lite språk, og mange viktige nyanser forsvinner uten aksenttegnene. Vi kan ikke være passive, men må beskytte språket fra seg selv og generell språkkakofoni. Aksenttegnene er én måte å fortelle leseren hvordan det skal uttales, og hva ordet betyr – språkets egne retningsvisere.

Jeg vil faktisk gå andre veien og innføre mer aksenttegn, som viser uttalen og betydningen enda klarere. Hvá sier dû til dét?

Labels:

Sunday, April 23, 2006

Glem mohamedtegninger, hva med jødeavbilding?


I disse la-oss-ikke-disrespecke-hissige-og-nærtagende-religioner-tider, la oss prate om jødene (ortodoks type) isteden. Der noen ikke ønsker å la sin profet stå frem med ansikt (NN var ikke til stede da bildet ble tegnet), er det interessant å merke seg at det samme selvpåførte og misforståtte forbudet gjelder ortodokse jøder.

Begrunnelsen er er å finne i Toraen (eller bibelen) der det står at "Jahve skapte menneskene i sitt bilde".
I likhet med andre fanatikere tolker de ortodokse jødene dette bokstavlig, og når fotoapparatet ble oppfunnet noen tusen år etter at dette var skrevet kunne de endelig sette loven i praksis. Tar du et bilde av en ortodoks jøde så tar du et bilde av selveste Gud.

Da er det umiddelbart et par spørsmål som dukker opp. Ortodokse jøder liker sikkert å være sammen – og da må de jo nødvendigvis se på hverandre. De ser med andre ord på Gud. Men er ikke det helt forferdelig at alle går rundt og prøver å se ut som Gud?
Har ikke ortodokse jøder speil? Det er jo også et bilde av dem. Eller er speilvendt-Gud helt okay, for det likner jo ikke i det hele tatt?
Og hva har ortodokse jøder bilde av i passene sine? Eller i avisene? I mediene? Andre kroppsdeler enn ansiktet?
Jeg må likevel få legge til at det er en dårlig praktisert lov når det likevel finnes så mange bilder av ortodokse jøder. Gjør de seg kostbare når de ikke vil bli tatt bilde av? Nå kan de selvfølgelig ikke løpe rundt etter alle med et fotoapparat eller filmkamera og spørre om de har tatt bilde av dem. Men gremmes de hver gang de ser et bilde av seg selv?
– Nei og nei, der har Simon blitt tatt bilde av. Da gidder jeg ikke snakke mer med ham!

Med sine spesielle utseender – korketrekkerlokker ved ørene, briller og sorte hatter, var forbudet mot avbilding kanskje av mer praktiske årsaker.
– Du Moshe, hvem er dette på bildet fra familiemiddagen i høst?
– Det er deg! Eller vent, kanskje det er fetter Arel. Muligens er det også Shamel eller onkel Rahel. Fasan om jeg vet.

...og deretter ble de bare enige om at de aldri mer skulle ta bilde av hverandre.

Tenk om de som skrev bibelen hadde droppet den setningen "Jahve skapte menneskene i sitt bilde"? Eller skrevet noe mer i retning av "Han skapte mennesket med de samme kule egenskapene som seg selv". Uten den setningen, hvem vet hva jødene hadde sett ut som?
I det minste vet vi akkurat hvordan den guden ser ut.

Labels:

Saturday, April 8, 2006

Hvor mye bryr vi oss?


Jeg oppdaget at det i én teskje med jord lever like mange skapninger som i hele Norge. Minst. Det er kanskje ikke riktig å kalle de skapninger, for det dreier seg om encellede mikroorganismer. Men graver du litt får du sikkert med deg en bille, et par maur og deler av en meitemark også.

Ingen har krevd skatt av dem. Og de må kunne kalles jordbrukere. De mottar heller ikke subsidier, så det er kanskje ikke så farlig.
Poenget mitt er at de lever sine liv uten å bry seg om skatt eller MP3-lover. De bare lever, puler litt, eller hva de nå enn gjør for å ha det gøy, og deretter dør de. Disse småorganismene behøver ikke innrette seg etter kompliserte samfunnsregler, og alle går rundt nakne. Hvor går grensen for når vi, mennesker, skal bry oss?

Mennesker slipper ikke unna. Vi er offer for samfunnet. Det er en del av dyrene også, f.eks. hester, kuer, griser, hunder, osv. De kan ikke bare gjøre som de vil, men må være der vi mennesker bestemmer. Hvor går grensen?

Katter er i grenselandet. Vi liker å tro vi bestemmer over dem. De samme gjør de over oss. Derfor kommer de og går akkurat som de selv vil.
Fugler gir ganske blaffen. Mus, rotter, duer og narkomane. De er ikke så små, men de representerer en slags grense. De er skadedyr, men det kan godt være en unnskyldning fra vår side fordi vi ikke har klart å finne ut hvordan vi lovlig skal ta fra dem penger og verdisaker. Kanskje fordi de ikke har verdisaker. Men har de verdi? Når skal vi skattlegges for verdien alle organismer representerer?

Vi betaler jo bilavgift etter hvor stor motor bilen har. Skulle vi betale avgift etter hvor mye energi hver og en av oss utvikler? Selv mikroorganismer produserer energi. Samler vi energimengden fra alle organismer i hele landet i løpet av et år vil det bli nok til at alle kan se på Big Brother på hvert vårt TV-apparat i 8 sekunder.

Fordelen er at med alle disse mikroskopiske freeloaderne rundt oss er vi aldri alene. Så slutt og sipp

Labels: , ,

Thursday, December 15, 2005

SETI-prosjektet bør avsluttes!


Burde ikke SETI (Search for Extra Terrestrial Intelligence)-oppdraget snart avsluttes? Vi er alene i universet! Det ville kanskje være lettere, og ikke minst billigere, å prøve å finne noe intelligent liv her på denne kloden.

Det er klart at det kan finnes intelligente vesener der ute, men det er lite trolig. Vi har undersøkt hele universet ganske grundig, og nå er vi mildt sagt drittlei, I snart 30 år har vi lyttet til radiostøy fra hele kosmos, og hva har vi funnet? Noen sinte pulsarer og at kineserne lyver om antall satellitter de sier de har skutt opp.

Dersom det til tross for at vi ikke har hørt noe fra dem, virkelig finnes intelligent liv, så kan det skyldes en av de følgende:
1. De har enten ikke funnet opp radiosignaler ennå.
2. De har funnet opp radiosignaler, men de har ikke nådd jorda ennå.
3. De vet veldig godt at vi er her, og alle passer på å ikke sende signaler i vår retning.
4. De gidder ikke høre på radio og har gått rett over til video.

Labels: ,

Monday, October 3, 2005

Hviledagen

Du skal holde hviledagen hellig, heter det for de kristne. Hva innebærer egentlig det? Skal de sitte og hylle søndagen, og ikke gjøre noen ting?

Det plager likevel ikke meg at de later seg hyller dagen mens jeg må slite med alt mulig rart på en søndag. Med en hektisk femdagers arbeidsuke er det ganske mye i hjemmet som må gjøres både lørdag og søndag.

Rundt omkring i verden sitter altså millioner av mennesker og gjør ingenting hver søndag fordi deres gud slet æsen av seg i seks dager og skapte universet jorda, ...for ørten millioner år siden. Hva har han laget i det siste? Naturkatastrofer?
Mennesker på sin side har en fæl tendens til å skape seg og helst ødelegge.

Og ikke nok med at kirkene stort sett står tomme resten av uka, men den ene dagen gud gjerne vil ta det med ro og hvile, strømmer det på med folk inn i hjemmet hans for å messe. Litt av en hviledag.

Labels:

Thursday, September 22, 2005

Prøvesprengning

Her om dagen mens jeg satt og fisket fjesing kom jeg til å tenke på å prøve å fiske med dynamitt isteden. Men det går ikke an.
Alle som har sprengt noe, enten det er en kinaputt eller dynamitt, eller andre ting, vet at det er ikke noe som heter prøvesprenging.

Prøvesprenging er umulig. Når du har smelt av en kinaputt kan du ikke si "Joda, den funker den! Den kan jeg spare til neste gang. Hmm, hvor ble den av?" Det er ikke noe du kan prøve. Pang er pang, og da er det over.

Labels:

Monday, September 5, 2005

Dyr trenger oss!


Da jeg kom i skade for å kjøre over et ekorn her om dagen tenkte på hvor skrøpelig anlagt dyr er til å ta vare på seg selv. Hvorfor ventet ekornet til bilen min var akkurat der den hadde tenkt å krysse veien? Hvor idiotisk var vel det? Det var jo ikke mitt ønske om å kjøre over denne lille brune, fluffy smånevrotiske Woody Allen fra skogene.

Hunder og katter er ikke bedre. Katter sitter gjerne om kveldene ved veiene og ser på lysene fra bilene, og pang, der satt de visst litt for nærme. Og bikkja mi ser ikke hva som er så farlig med disse digre metallboksene som fyker forbi. Ikke har de ben som de tramper ivei med, og ikke har de et sinna blikk med snerrende tenner. Med andre ord helt ufarlig. Kan vi ikke leke litt i veien, værsåsnill???

Nei, det er et under at dyr ute i naturen klarer seg selv uten vår hjelp. Hvem vet hvor mange dyr som skader og dreper seg selv, ute i den naturen som vi ikke kan se fra veien? Det er kanskje derfor det er så sjelden man ser norsk dyreliv?

På den annen side, veiene er menneskeskapt. Det samme er bilene, som faktisk dreper dyrene. Vi gjør ikke veldig mye for å hjelpe dyrene. Selv om vi altså ikke gjør det med vilje.

Dyr ønsker bare å gå dit gresset er grønnere (eller familien bor). Kan det være derfor de krysser veien? Likevel, det må finnes noen ekorn (eller elger, katter, hunder, osv.) som er vitner til hva bilene gjør med dyr som krysser veien. Er de ikke istand til å lære noe av andres feil? Kanskje lære det videre til andre?

...en alternativ forklaring på hvorfor dyr springer ut i veien foran bilene er at de begår selvmord. De ser jo hvordan vi behandler dyr og natur. Vi kaster oss ut i deres natur. Dyrene ser jo konsekvensene av det...

Labels:

Saturday, May 1, 2004

Når vi bare må fikle med høna...

Folk elsker kyllingvinger og kyllinglår. Industrien sliter nå med å bli kvitt de enorme mengdene med kyllingkropper som ingen vil ha. Derfor, i et forsøk på å begrense dette har forskerne utviklet to nye typer høns. Den ene typen er en kylling med seks ben. For såvidt en genistrek, bortsett fra at det viste seg å være nesten umulig å fange inn disse kyllingene. Med seks ben er de lynraske og ikke veldig praktiske.

Derfor satser de nå mer på den andre typen kylling, som er genmanipulert med et gen fra sjøstjernen. De kan høste inn vingene og kyllinglårene fire ganger i året. De vokser nemlig ut igjen på et par uker. En tredje variant, som fortsatt er på forsøksstadiet er benløse kyllinger. Dessverre har dette prosjektet møtt en del motstand blant dyrevenner, som ikke synes det er morsomt med kyllingene som må ligge som geleklumper ute av stand til annet enn å disse i ønsket retning.

Labels: