Dyr og navn

Hvorfor skal vi på død og liv gi personlige navn til dyr?
Hørte tilfeldigvis den gamle låten Horse With No Name, og da slo det meg at, selvfølgelig har ikke hesten et navn. Kan ikke dyr om de har bruk for personlige navn ta ansvar og finne på sine egne navn? Men de har hverken bruk for egne navn, eller er i stand til å ta et slikt ansvar.

Om de hadde kommet opp med egne navn hadde det uansett blitt idiotiske greier. Se bare på hvor glupe de er. Det hadde nok gått mest i beskrivende navn, som Stinky, Flekk-over-øyet, Klynke, osv. Men hva med de mange dyrene som ser helt ut som alle de andre? En venn hadde katter som han konsekvent kalte "Katt", "Katt" og "Katt. For hva var vitsen med å gi dem navn når de ikke kom når du ropte. Og bikkja, som er ved din side bare han hører du ta i kjøkkenskuffen, han hadde kommet om du kalte ham "Bikkja".

De fleste dyr har uansett ikke noe selvbilde, de er ikke selvbevisste. De bruker ikke verktøy, har ikke språk, de bor til og med ute, selv når det regner fordi de ikke bygger hus i særlig grad. Hunder og katter, ja husdyr generelt, hadde vel neppe overlevd om det ikke var for at vi tok de inn og ga dem mat.
Navn er oppskrytt, og tilfredsstiller bare våre menneskelige behov for antropomorfisering - altså å gjøre dem likere oss.

Jeg vet hvertfall at bikkja, selv om han under tvil har fått med seg sitt eget navn, gir fullstendig blaffen i det. Så lenge han får litt mer mat, vææær så snill a, med hodet på skakke.

Skapninger vi ikke trenger

Det sies at alle skapninger på jorda er her av en grunn. Det er bare tøv. Med en så idiotisk begrunnelse er det ikke rart flere skapninger har gått sin egen vei, og blitt skapninger vi slettes ikke trenger.

Myggen - Hvem trenger vel myggen? Den summer rundt deg, gjerne i nærheten av øret ditt med den utrolig irriterende høye, nesten pipende summelyden sin. En lyd som varsler utrolig irriterende kløe. Bzzz. Den vil stikke deg og ta blodet ditt. Ganske frekt igrunnen. Hadde den bare spurt kunne man kanskje latt seg ofre i ny og ne, men neida. Den bryr seg ikke om at den er uønsket.

Giftige maneter - Hvor giftig må en manet være? Ikke nok med at de verste er store som møllestener, med et utseende som skremmer vannet av enhver, men hva er det egentlig de jakter på? Russiske ubåter? De kanskje kjipeste er de bittesmå boksmanetene, eller sjøveps eller hva de kalles. De er giftige nok til å ta livet av 300 mennesker. Hvorfor? Hva er det de spiser? Hva skal de gjøre med 300 døde mennesker? Ha fest?

Terrorister - Mon tro hvordan idealsamfunnet ser ut for en terrorist? Alle går rundt med maskingevær, rakettkastere og bomber? Ved den minste uoverstemmelse er det fritt frem for å sprenge folk i filler? Barna leker ikke musikalske stoler, men musikalske miner? Du skyter nabofamilien om de ikke leverer tilbake gressklipperen etter en uke? Og utvekslingsterroristen fra Afghanistan kan gå i lufta når som helst fordi ingen skjønner hva han sier? Terrorister er som små barn som ikke klarer å si hva de vil, og heller kaster ting på deg. Bare at det ikke lenger er sten og grus, men bomber og kuler. Sympatiske glupinger det der.

Stenfisken - En teit fisk som ligger halvnedgravd i sand under vann. Den har en ekstremt giftig ryggfinne. Dersom du tråkker på den er det over på sekunder. Hva slags jaktmetode er det da? Det er jo ikke så stenfisken spiser mennesker? Og hvis det er en forsvarsmekanisme er det kanskje litt overkill? Vedkommede som tråkker på fisken er jo ikke istand til å lære noe eller huske på å ikke tråkke på stenfisk igjen, fordi han er DØD. Idiotfisk!

(Fortsettelse følger...)

Hårete

Hår i øyet. Hår i munnen, på tungen, et eller annet stedi munnen, hvor pokker er det hen? Hår som har løsnet og festet seg til klærne. Den avslørende bevegelsen av folk du ser på avstand som plukker av seg usynlige ting og drysser på bakken. Hår.

Hår på hodet, på tissen, på hele kroppen. Håret på hodet er bare ti prosent av alt håret vi har på kroppen. Fire hundre tusen, fem hundre? Hår som vokser og vokser, ustanselig. I motsetning til håret alle andre steder, som vokser til sin trivselslengde, og det er det. Tenk om...

Tenk om håret på kroppen vokste like mye som håret på hodet? Vi ville ikke gått til frisører, men til voksing. Kroppsvoksing. Au! Eller bare hatt pels. Eller æsj, lukten, synet. Vi ville ikke være nakne lenger. En kvinne dekket av langt hår. Hårpels. Pupper og rompe ville ikke lenger ha sin fascinasjon. Om da ikke Gilette hjalp til? Tenk, en kvinne med barberte bryster, ååh.

Godt vi bare har hår på hodet som vokser, som praktisk talt tyter ut av hodebunnen. 50 meter om dagen. Én meter i halvtimen. Dersom det var ett eneste hår som vokste ville du kunne sett hårstrået vokse som en lang spaghetti som ble klemt ut, ustanselig.
Dette er vi vant til. Det er mote. Hårete mote. Motehår.

Forunderligheter på tampen av året (2007)

Dersom du ikke visste det, vi lever i en syyyk verden. Merkeligere ting har sikkert skjedd gjennom hele året, men bare i de siste ukene tok det meg noen minutter å finne frem disse sakene, som er forunderligheter tatt rett fra kortsagt.com, men som faktisk er fra den virkelige verdenen:

Tree man 'who grew roots' may be cured

Cow falls 60m onto couple's bonnet

5 yo boy dressed as Spiderman saves baby from blaze

Topless Bathers Fight For Rights

Rape victim gets 200 lashes

Bike sex man placed on probation

Jeg håper 2008 får enda flere, viktige nyheter!

Boken og havresekken

Boken: Få se oppi sekken din 'a?
Havresekken: Nå synes jeg du er frekk. Bla deg vekk!
Boken: Har du ikke rent mel i posen kanskje?
Havresekken: ...er det ikke en feil her? Skulle ikke du vært en geit?
Boken: Skulle du vært et bokmerke kanskje?

Hva er ”The Secret”?

Den nye farsotten for tiden, som er å finne i enhver bokhandel, er våset som heter ”The Secret”. Det er en video, det er en bok, og det er en bevegelse av folk som er på desperat søken etter en ny religion – noe å tro på. For hvis noen sier det, hvis det bare står svart på hvitt, ja så er det faen meg sant. Hvis også noen halvkjendiser eller folk med imponerende titler lar seg intervjue i denne videoen, ja da selger folk gjerne sjela si for bare 199,-

Pakket inn i masse mystikk og oppdiktet historie, som påberoper seg noen av tidenes største og mest kjente skikkelser innen vitenskap, akademika og politikk, er denne sannheten som kan gi deg nøkkelen til universet. Eller noe sånt.

Hemmeligheten er denne: Hvis du bare ser for deg at du har fått eller oppnådd ditt innerste ønske, ja, så vil det bli sant. Æresord og hokus pokus.

"The Secret" føyer seg inn i den New Age-folden vi ser ut til å bevege oss inn i. De har tatt tak i noen sannheter som en hver coach kunne fortalt deg – at all endring starter med deg selv og dine holdninger. Men å pakke det inn som en av verdens eldste hemmeligheter og som en sannhet som gjør at alt du ser for deg går i oppfyllelse er ren idioti. Det vil si, det er den reneste gullgruve, dersom du bare kan lage en proff pseudodokumentar, akkompagnert av en bok, knytte den til noen navn, og så få markedsført den over alt... Og hvor stor hemmelighet er det når du lager bøker og TV-serier om det?

Minner meg litt om de bøkene som alltid er til salgs som er en variasjon av "Slik blir du rik på 1-2-3", og som i seg selv egentlig er en masse banale sannheter. Rik blir kanskje noen av dem som skriver disse bøkene.
Hvor mye de som lagde "The Secret" tjente på sitt opplegg? Vel, det er den egentlige hemmeligheten.

PC-lekkasje til verdensrommet

Den delen av CIA som har for vane å lekke opplysningen til konspirasjonspressen i USA har nå kommet med en påstand om at vi, i tillegg til å allerede ha blitt oppdaget av aliens, får tappet PCene våre for datakraft.

"Opplever du ofte at maskinen din går tregt? Selv om du ikke utfører spesielt krevende oppgaver? Opplever du at maskinen på eget initiativ arbeider med noe du ikke finner ut av? Det er fordi ALIENS STJELER DATAKRAFTEN DIN!"

Bambi i solnedgang

Om jakt og det å skyte Bambi. Det er pokker så mye hjort at sjansene for å treffe akkurat Bambi er lik null. Dessuten, bare smak på navnet Bambi. Det høres mer ut som noen du treffer i Kvadraturen enn en hjort i skogen.

Dessuten, Bambi er jo en idiotisk tegneseriefigur med abnormale venner. Ta den kaninen, Trampe! Hva slags syk adferd er det? Trampe?

Norges Hjortejegerforbund krever på sin side at hjorten genmanipuleres slik at hornene blir myke som gummi. Det vil hindre at ganske mange jegere årlig blir ufrivillig piercet, eller spiddet, som det heter på norsk. Norsk Bambiverneforbund, på sin side, ønsker forbud mot at man skyter hjort i solnedgang, fordi det er så himla vakkert. Det ser ikke ut til at partene noen gang vil oppnå enighet.

Enigma - det skjulte kapittel

Du husker Enigma? De består jo av tyskertøsen Sandra, og utysket Michael Cretu...

A Posteriori har de klart å kalle sitt siste album i Enigma-serien. Og jeg skjønner jo nå hvorfor de kaller seg Enigma. For ikke forstår jeg hvordan de klarer å prestere så mange album, det ene mindre minneverdig enn det forrige. Visste DU at de er oppe i 6 nesten forskjellige album nå?
Det blir ikke mindre stas når navnet på den siste skiva også kan oversettes med ”baken”, ”der ryggen skifter navn”, ”rumpestumpen” osv. A Posteriori. Og det er akkurat det samme som med smaken.

Istedenfor å innrømme at jeg kom i skade for å høre på noen av låtene fra den siste CDen kan jeg avsløre en kort reiseskildring fra tiden etter det første albumet. De burde skjønt tegningen allerede da.
...

Med Casio på ryggen og toblerone i baklomma, reiste de til Tibet for å finne tilbake til urtonen i Casio'en. Et kappløp med tiden.

Sandra spilte Casio's demo-sang for ypperstepresten hele fire ganger, og som belønning velsignet munken keyboardet med sin hellige slegge.

Michael delte sin toblerone med munkene og snakket om lykke og musikkens legende egenskaper. Munkene spiste all sjokoladen og sa det var ren lykke at noen hadde kjøpt plata hans i det hele tatt. Det var nok kun fordi markedssjefen i Warner var en tysker ved navn Kurt som nok likte Michael litt bedre enn Sandra. (Se opp for nakensene med Michael i Enigmas nye musikkvideo!)

Michael tenkte og tenkte. Kanskje kunne han fornye Enigma-prosjektet ved å bli munk og overraske alle ved å forsvinne i 10 år? Men så kom han på at det ikke var noe morsomt hvis ingen la merke til det.

Munkene ville ha mer sjokolade.
Dessverre kunne de ikke selge keyboardet fordi det var i en tilstand av evig velsignelse og hadde endret fasong betraktelig. Uten penger og uten instrument stod de fast.

Sandra fortsatte å ligge med alle munkene i palasset.

Ja til énspråklig emballasje!

Er ikke du også lei av at emballasjen på alle varer vi handler inneholder informasjon på minst tre språk?

Mest typisk er at vi har hybridspråket NO/DK, som er en irriterende sammenslåing av norsk og dansk. La gå at forskjellene ikke er enorme, men det ér to språk! Norsk er norsk og dansk er ikke norsk.
I tillegg er vi påtvunget den samme teksten på svensk, som heller ikke er så himla ulikt, men de får i det minste sin egen spalteplass. Og alltid har vi de forbaskede produktbeskrivelsene på finsk. Finsk, hva er det? Det likner ikke på noe i hele verden. Men vi må visst ha det med.

Vel, som bildet over indikerer, en pose med Liptons White Tea inneholder på norsk:

NO Ingredienser: Te, aprikos- og blomsteraroma.

Sikkert nydelig.
Inntil man leser linjen under, på finsk, selvfølgelig:

FI Ainesosat: Tee, aprikoosi- ja kukka-aromi.

Hvem pokker vil ha te nå?
Har finnene bedrevet så mye fellatio at de ikke lenger kan identifisere sydenfrukter? Eller bør vi anerkjenne norsk som vårt språk og kutte ut tilbakoverkompatibel emballasje? Ut med dansk og svensk tekst, og ut med kukka-finsk.

Oppdatert:
Takket være denne unødvendige emballasjeflerspråkligheten hender det man faktisk lærer seg et ord eller to. Av den enkle oversettelsen på teposen skjønner man kanskje etter hvert at "kukka" betyr "blomster" eller noe liknende. Så kan du tenke på at blomster-Finn har uttalt at han faktisk trives ganske godt i Finland.

"73 batterier følger ikke med"

Dette er en unødvendig betraktning, men kan rettferdiggjøres blant andre agurker fordi det dreier seg om språklig slurv. En bitteliten språkagurk kan du si.

I barnas leketøyskatalog fra BRIO er det stadig nye og innimellom spennende ting. Men i enkelte av produktbeskrivelsene står det ting som "3 AA batterier følger ikke med". Neivel, tenker jeg. Hvorfor ikke like gjerne skrive "73 AA-batterier følger ikke med"? Jeg regner med at en fet Jaguar og en båtis heller ikke følger med, uten at de nevner det. Mener de at produktet "krever 3 AA-batterier, som ikke følger med"? Hvorfor ikke si det da? Si det korrekt, selv om folk skjønner om det slurves.

En annen ting. Etter å ha sett gjennom alle lekene som er det store hotte nå er det vanvittig mye idiotiske leker. Leker som jeg er sikker på alle barn har lyst på, men som de fort finner ut er ganske kjedelige, og gjerne går istykker med en gang også, fordi de er laget av plast, tåler ikke vann, og batteriet forsvinner når mamma eller pappa låner leken. Det riktige ordet for slike leker burde ikke være "leketøy" men "leketøys". For det er jo bare tøys alt sammen.

Hvor mye bryr vi oss?

Jeg oppdaget at det i én teskje med jord lever like mange skapninger som i hele Norge. Minst. Det er kanskje ikke riktig å kalle de skapninger, for det dreier seg om encellede mikroorganismer. Men graver du litt får du sikkert med deg en bille, et par maur og deler av en meitemark også.

Ingen har krevd skatt av dem. Og de må kunne kalles jordbrukere. De mottar heller ikke subsidier, så det er kanskje ikke så farlig.
Poenget mitt er at de lever sine liv uten å bry seg om skatt eller MP3-lover. De bare lever, puler litt, eller hva de nå enn gjør for å ha det gøy, og deretter dør de. Disse småorganismene behøver ikke innrette seg etter kompliserte samfunnsregler, og alle går rundt nakne. Hvor går grensen for når vi, mennesker, skal bry oss?

Mennesker slipper ikke unna. Vi er offer for samfunnet. Det er en del av dyrene også, f.eks. hester, kuer, griser, hunder, osv. De kan ikke bare gjøre som de vil, men må være der vi mennesker bestemmer. Hvor går grensen?

Katter er i grenselandet. Vi liker å tro vi bestemmer over dem. De samme gjør de over oss. Derfor kommer de og går akkurat som de selv vil.
Fugler gir ganske blaffen. Mus, rotter, duer og narkomane. De er ikke så små, men de representerer en slags grense. De er skadedyr, men det kan godt være en unnskyldning fra vår side fordi vi ikke har klart å finne ut hvordan vi lovlig skal ta fra dem penger og verdisaker. Kanskje fordi de ikke har verdisaker. Men har de verdi? Når skal vi skattlegges for verdien alle organismer representerer?

Vi betaler jo bilavgift etter hvor stor motor bilen har. Skulle vi betale avgift etter hvor mye energi hver og en av oss utvikler? Selv mikroorganismer produserer energi. Samler vi energimengden fra alle organismer i hele landet i løpet av et år vil det bli nok til at alle kan se på Big Brother på hvert vårt TV-apparat i 8 sekunder.

Fordelen er at med alle disse mikroskopiske freeloaderne rundt oss er vi aldri alene. Så slutt og sipp

Narvesens pølsefest

”Alle pølser 15 kroner!” står det på banneret som henger over inngangen til hovedstadens Narvesen-kiosker for tiden. For fristende til å gå forbi.
– Hei, sier jenta bak disken og smiler mens hun prøver å la vær å vise at hun tygger tyggis.
– Hei, svarer jeg. – Jeg skulle gjerne hatt noen pølser.
– Jaha? Hvor mange?
Jeg ser dumt på henne et sekund.
– Alle selvfølgelig, svarer jeg.
– Alle? spør hun og ser ned på pølsene, som ligger og roterer i sitt eget fett. – Alle åtte?
– Yes baby, og alt på. Og så bare putt dem i en pose.

Jenta holder på og danderer pølsene med tilbehør, på rad og rekke oppå glassmontret. Til slutt legger hun dem i en bærepose, som hun rekker meg med et litt usikkert smil.
– Kort eller kontant?
– Kontant. Her, vær så god!
Hun ser forundret på meg. – Men dette er jo bare 15 kroner?
Jeg ser på pølsene oppi bæreposen, og hoster tidsriktig uten å holde meg for munnen.
– Ja, stemmer ikke det da? ”Alle pølser 15 kroner” står det jo.