top-image_nasjonalromantikk_820x400

En riktig så nasjonalromantisk morgen til Dem også!

Grytidlig en morges trakk jeg fra gardinene og gikk ut på verandaen, badet i de varme, kjærtegnende solstrålene fra en morgensol som også akkurat hadde stått opp. Luften var fylt av sommerlige dufter og lyden av fugler som spilte naturens egen musikk.

Frodige, grønne busker og trær. Rips og bringebær så bugnende at de nesten falt av i ren modehet. Lyden av bekken som rislet nede i hagen. Sirissene i buskene. En katt som strakk seg og gjespet under et tre. En hund bjeffet i det fjerne og to sommerfugler danset lekende gjennom luften. Jeg lukket øyene og pustet dypt inn i denne tredimensjonale representasjonen av et av de flotteste maleriene fra nasjonalromantikkens høydepunkter. Lukten av blomster og gress – av naturen – var berusende friskt.

Så forestilte jeg meg lyden av en platespiller der noen dro av stiften. Hva var det egentlig som skjedde?

Sirissens serenader minnet om syden. Og om den konstante støyen av trafikk, av TV-apparater som alltid skal stå på og drone sine heseblesende shows, og reklame. Reklame som tyter inn i alle kriker og kroker av hverdagen. Støy, både i form av lyd og visuell støy. Og i postkassen. Jeg har sikkert kastet en haug med brev (altså regninger) som jeg ikke visste lå inni bunkene med reklame som jeg har kastet.

Grønt er skjønt men var luften så frisk? Den var fylt av millioner av partikler – for det meste støv, men også forurensning og eksos. Og enorme mengder pollen, til stor glede for de hundretusenvis av allergikere som daglig doper seg ned for å slippe rennende nese, kløende svelg og sand i øynene, luftveier som hovner opp, øyner som renner og gjør synet så grumsete at du ofte tar feil tog.

Rislende vann var også fint, så lenge det ikke flommer over og river med seg gård og grunn i enorme blitzregn og spontane floder, oversvømmer land og strand, og drukner hele byer. Hvordan kan dette ha noe som helst med global oppvarming å gjøre når de ansvarlige politikerne velger å ikke handle til tross for langvarig og grundig forskning som beviser fenomenet? Vi har jo valgt disse politikerne selv, og så dumme er de vel ikke?

De to romantiske sommerfuglene – ved nærmere iaktakelse så jeg at det var to hannsommerfugler som var i vill kamp om den samme blomsterbusken. Men den ene var stor mens den andre var liten og egentlig ganske puslete. Samtidig bomber Israel livskiten ut av palestinerne, og Hamas prøver å gjengjelde. Makteliten synes å holde med Israel, kanskje fordi de bruker flest av våpnene de har produsert og solgt dem, mens resten av verdens befolkning gråter med alle palestinerne, familier som rives fra hverandre, barn som drepes.

Det var ikke noe bedre med katten, som lå på en seng av fjær fra fuglen den nettopp hadde spist. En stakkars svarttrostfar som ikke kom hjem til kone og sultne unger likevel. I Syria sitter en annen fat cat og tar fedre av dage. Og onkler og brødre. Familier står igjen uten foreldre, slektninger eller voksne. Skrekkslagne, og på flukt i eget land.

Og bikkja i det fjerne. Kanskje bjeffingen var et symptom på en livsfarlig sykdom der hunden bare har timer igjen å leve, og bjeff, host, hark, hjelp meg! Men ingen hører på. Eller vil. Og i Vest-Afrika planlegger en Ebolaepidemi å utvikle seg til en pandemi.
Eller kanskje bjeffingen bare var det svake ekkoet av dilettantiske verdensledere som ikke tør annet enn å stemme i med USA. Jada, alt er så skrekkelig, men de kan jo ikke gjøre noe med det.

Og de flotte nasjonalromantiske bildene malt av norske malere ble faktisk ikke engang malt i Norge, men i alpene. Makan! Tenk at jeg bare ved å gå ut i min egen grønne hage kan få et perspektiv på hele verden og alt som slettes ikke er like grønt.

Jeg gikk inn og trakk for gardinene igjen, låste meg ut og løp til toget for å sitte inne, foran en PC i et kontorlandskap hele dagen. Vekk fra den brutale virkeligheten ute i hagen.

Nei, nei, for noe fordømt vrøvl. Tenk så fint å kunne gå ut i en hage og suge til seg av inntrykk, lukter og lyder, som nettopp ikke er livsfarlige. Som er tusenvis av kilometer unna krig og elendighet. Fordi, ja nettopp, vi fortsatt har det ganske trygt og bra i vårt lille land.
Og det er fortsatt sommer.

 

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.