coriolis_featured

Handlevogner og Coriolis-effekten

coriolis_top-image

– Det der er så kult altså, utbrøt studentfyren og pekte på handlevognen min på Meny.

coriolis_image-1Vognen var av en slik type som hele tiden trakk til høyre. For å gå nogenlunde rett frem må man med slike vogner gå litt til venstre. Slik utbalanseres kreftene hverandre, og man går i en tilsynelatende rett linje.

Men det er vanskelig å beregne akkurat hvor mye man skal gå mot den andre siden, så de fleste ender opp i en slags bølge av en sjangetralletur.

– Hvah? bjeffet jeg til studentkrapylet.

Hvor kult kunne det være at vognen min hadde et korrupt hjul? Jeg innså at han var midt i en meningsutveksling med den enda yngre dama hans, som han utvilsomt prøvde å imponere. Det gikk for det meste i å ramse opp nylært kunnskap med flest mulige beskrivelser av navn og konsepter de hadde lært.

Han ble litt satt ut da jeg snakket til ham. Han hadde forlengst forlatt temaet om defekte handlevognhjul, men ble minnet på det igjen.

– Vognen din, sa han. Den trekker til høyre på grunn av Coriolis-effekten.

Han ventet på et oppfølgingsspørsmål. Som han håpet ville være “hva pokker er Carlos-effekten?”, hvorpå han ville le og forklare.

Faktaseksjon: Coriolis-effekten kan enklest demonstreres ved å se på at vann som forsvinner ut et avløp danner en liten hvirvel. Det kuriøse er naturligvis at på den nordlige halvkule roterer vannet én vei, i Australia en annen.


Denne effekten er en yndet rip-off-demonstrasjonsmulighet for turister i Nanyuki i Kenya, som tilfeldigvis befinner seg nøyaktig på ekvator. Der har de et skilt som forteller at her er ekvator. Lurendreierne har utstyrt seg med et vaskevannsfat som de har pirket et lite hull midt i bunnen på, noen kanner med vann, og noen fystikker. Først fanger de din oppmerksomhet og lover å demonstrere et av verdens naturlige undere i form av et lite triks. Det egentlig trikset er at de klarer å få turistene til å forke opp penger. Demonstrasjonen følger:

coriolis_image-2– Bli med meg, sa han og tok med sakene sine og gikk tjue meter nord for ekvatorskiltet. Der fylte han fatet med vann og brakk opp et par fyrstikker som duppet i overflaten. Så, med en magisk finger fjernet han tyggisen på undersiden og vannet rant ut av fatet. Fyrstikkbitene roterte rundt hullet i én retning, og til slutt var det en liten virvel før det siste vannet rant ut. Turistene smilte gjenkjennende. Men vent, vi er bare halvveis.

Han dro med seg følget tjue meter syd for ekvatorskiltet og gjentok det hele der. Men nå roterte pokker ta fyrstikkene den andre veien. Folk klappet og jublet og har fått vitenskapen demonstrert i praksis.

Men jeg kalte det lurendreieri fordi det er hva det er. Corioliseffekten er veldig svak og virker først ganske mange kilometer nord eller syd for ekvator. Det er nemlig en smal sak å feike et dragsug i et vaskevannsfat. Hadde de latt vannet renne ut av seg selv ville rotasjonsretningen vært tilfeldig, om det hadde rotert i det hele tatt. Coriolis-effekten viser hvordan enorme klimasoner får luft og havstrømmer til å bøye av i enorme såkalte  sirkulasjonsceller rundt jordkloden.

Men demonstrasjonen av effekten er riktig i prinsippet, det skal han ha, den lurendreieren.

Så tilbake til dusten i butikken. Hva skal man si?

– Jasså? Coriolis sier du? Og hvordan har det seg at ikke alle handlevogner trekker mot høyre da?

– Eh, begynte han. – De er kanskje ikke på bølgelengde med Coriolis-effekten. Det er en ganske svak kraft nemlig.

Hadde jeg vært fornuftigere ville jeg ikke innlatt meg på videre diskusjon med denne fyren, men han var bare så irriterende.

– Og de vognene som trekker mot venstre da? sa jeg ampert.

Han himlet med øynene: – De har såklart fått montert hjulene bak frem.

Dama hans ga meg for-en-dust-blikket og gikk fornøyd videre med landsbyidioten sin.

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.