top-image_brol_820x400

Jeg gikk en tur i skogen og hørte skogens BRØL

Å gå turer om høsten er som å vandre gjennom et landskap fra TV-serien Broen. Det er liksom fargeløst, men samtidig fint og nesten malerisk. Det er fint nesten kun fordi det er en overgang – en tilstand mellom flotte, bugnende grønne trær og snøkledde mørke kontraster. Høsten etter at tivolibladene har falt av er bare grått. Selv fuglene har hatt vett på seg til å forsvinne. Eller så holder de i det minste nebb.

Det viser seg at ikke alle fugler vet om hemmeligheten “syden” som enkelte andre artsfrender drar til når fargene visner. Men de prater ikke så høyt om det og gjemmer seg enda lenger inne i skogen. I påvente av det uunngåelige snøfallet og det forhåpentlig kommende frø-bonanza i folks hager, eller hva nå fuglene kaller det.

Om du bare lytter godt nok etter kan du likevel høre en og annen fugl. Det er da det slår meg at det slettes ikke er vakker sang, men desperate rop. Når et dyr lager en lyd så har det nesten alltid et formål. Kommunikasjon er stikkordet. Fuglene åpner nebbene sine og ut kommer en serie lyder på full styrke. Stort sett dreier det seg om enkle ting, som “MITT!” eller “PULE!”, som henholdsvis advarsel eller tilrop.

– Så vakkert den fuglen synger? sier hun.
– DET ER DA FOR FAEN IKKE VAKKERT! VIRRU PULE ELLER? skriker fuglen tilbake fra grenen.
– Ja, det har du rett i, svarer han. – Og så intenst også da?
Så går de videre og overlater fuglen til sin egen frustrasjon. Om høsten er det ikke tid for det den roper etter, men den er tross alt en mannefugl.

Det er jo ganske pussig, hele konseptet fugl, og hvordan de har endt opp som det de er. Kledd i fjær, med nebb, som i prinsippet er to tenner. Forskere har funnet ut at den nærmeste slektningen til Tyrannosaurus Rex (skrekkøglenes konge) er dagens høne. Faktisk så er hele klassifiseringsnomenklaturen for fugler en forlengelse av slektstreet til dinosaurene. Fuglene er dagens dinosaurer. Dette er basert på fossile og biologiske bevis, og det er alment akseptert blant forskere at fugler er en spesialisert undergruppe av theropod-dinosaurer1.

Og da lurer jeg på om fuglene er fornøyde med hvordan vi byttet plass i utviklingen? Fra å være planetens største, råeste og mest dominerende dyreart, til å bli forvist til en kvist med et territorialbrøl som vi mennesker oppfatter som vakker sang?

Jeg gleder meg til våren, når busker og trær igjen fylles opp av alskens brølende minidinosaurer.


1 Dinosaurs and the origin of birds: http://en.wikipedia.org/wiki/Birds

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.