top-image_julestri_820x400

Jul og stri

Hver jul blir det litt mer julestri enn det var året før. Hver jul starter butikkene å selge julevarer litt tidligere enn året før. I år kom de første juletingene på plass mot slutten av oktober. I Norge. I juleland som USA og Filipinene starter de ennå tidligere. Begrepet «julestri» har blitt byttet ut med «shopping», og er en stri på sin måte.

Hvert år blir trafikken tettere, tidligere på ettermiddagen. Helgene er helt umulig. Kø hele dagen. Kjøpesentrene tyter av enda flere folk som skal kjøpe flere ting enn de gjorde året før. Tall fra Virke viser en graf som peker oppover, uten tegn til å slake. Julemusikken er hva den en gang var, og det er problemet når du har hørt den i kjøpesentrene i over to måneder før jul. Istedenfor å lære tekstene utenatt til de julesangene de har på repeat, har du utviklet en slags allergi mot dem, som resulterer i en regelrett shopping turn-off. Som den intense støyen på et fly. Men du må fortsette. Bruke ørepropper og spille egen musikk hjelper, men er også ganske døvt og gjør at du ser litt sær ut.

Butikkdrama på lavt nivå

Jeg tror ikke jeg før har sett at julepynt har blitt utsolgt. På Clas Ohlsson var de utsolgt for lysslynger. Til og med flere av de utstilte lysslyngene hadde blitt revet ned og solgt. På IKEA så jeg noe liknende to dager før julaften. En ansatt stod på en gardintrapp og fjernet julekuler fra et juletre. Jeg synes det var litt merkelig at IKEA rigget ned juleutstillingen sin før selveste dagen. Men rett ved siden av IKEA-mannen stod en kunde og tok imot de flotte gyldne julekulene og la de i posen sin. Hvor desperat går det an å bli?

Inne på Meny var det rabalder og brudulje i kjøttdisken. To godt voksne damer stod og kranglet om de siste tjue sosissene. Kjøttmannen stod med de ferdig oppveide og innpakkede pølsene og himlet med øynene. Det gjorde de fleste andre også, men fryktet for å selv havne i en liknende situasjon. En krangel med en fremmed person om den siste juleølen kanskje? Eller den siste posen med klementiner eller dadler? På nettet kan du lese om mange slike episoder, fra regelrett krangling til simpelt tyveri av riskrem på tilbud til 2,70. Dette er mennesker med stemmerett!

Black Friday er en svart dag for menneskeheten

Vi har i tillegg, som en offisiell start på julestria, innført både Black Friday (og Cyber Monday), som tar salgshysteriet til nye dybder. Bilder i media viste menneskeflokker som gikk fullstendig amok over tilbudsvarer, og sloss om å få tak i billigvarer som ble kastet over dem. Som dyr. Slik fortsetter vi til selve julaften, men da er det mest forsmådde ektemenn som reker butikklangs etter den aller siste gaven. Dette er selve cumshotdagen for spesielt luksusbutikkene, når de samme desperate mennene ender opp med å kjøpe langt dyrere og flere gaver enn de burde, fordi desperasjon og dårlig samvittighet overgår fornuften. Og lommeboken. Kredittkortet gjør det jo priceless.

Tankene går til fordums tider med rasjonering og østblokkland. Den gangen det ikke var uvanlig med tomme hyller i butikkene. Bortsett fra at vi har alt i dag. Vi har alt for mye. Og selv det er ikke nok.

Humanisme vs. en vase

I Danmark møttes nylig en gjeng mennesker for å knuse noen av de superpopulære Kähler-vasene, som alle kvinner går helt i knestående for. Kanskje ikke så pussig at det skjedde akkurat i disse førjulstider. Først kunne det oppfattes som en protest mot en av tidenes mest opphypede pyntegjenstander – en pokkers VASE – du vet, til å ha blomster i? Folk (dvs. kvinner) har vært helt hysteriske etter denne vasen, spesielt jubileumsutgaven med striper av gull. Men det var ikke en protest mot vasene i seg selv, eller Kähler, men mot forbrukermentaliteten og overdreven materialisme. Vel, vasene ble knust, men riktignok bare fire stykker. Det var kanskje ikke flere som ville skille seg fra sine vaser? Men de hadde lykkes i å gjøre sitt poeng kjent. Var en vase viktigere enn for eksempel å redde et menneskeliv? Ingen er helt sikre. Da var det bare å faktisk endre noe da…

Julen er et symptom

Det jeg lurer på er om hele julestria er et symptom på noe? På noe annet enn julen i seg selv? Er det sublimering fordi våre liv ellers er så fattige og tomme? Så preget av rotterace og tidsklemmer at det eneste som kan overdøyve det er drømmen om julen? Årets desidert største lyspunkt og varde. En gedigen lysfontene i overført betydning, som et dop vi krever og ånder for, og som gjør tilværelsen utholdelig og gir selve livet mening? For resten av året er jo litt av et antiklimaks når du istedenfor å måtte takle desperate shoppingfjes på jakt etter den siste et-eller-annet på kjøpesenteret må navigere deg mellom en hærskare av folk som subber rundt med hodene bøyd, mens de suger til seg den livgivende kraften fra små apparater de holder lysende foran seg. Mens de venter på oktober.

 

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.