top-image_reporter_820x400

Korrespondenter på Jupiter?

Du har sett det så mange ganger. Nyhetsoppleseren stiller et spørsmål til den utskremte reporteren, som holder hånden på øret og lytter. Men det tar tre sekunder før han overhodet viser tegn til at han har hørt spørsmålet fra studio. Befinner reporteren seg på en annen planet?

I riktig gamle dager hadde vi noe som het langdistansetelefoni. Når du ringte Nairobi var det gjerne ett eller to sekunder forsinkelse når du snakket med noen, gjerne akkompagnert av støy, klikkelyder og ekko. Det var fordi at din samtale var forbundet via så mange som et dusin ulike telefonsentraler av varierende kvalitet. Det meste av samtalen ble overført via kobberkabler, og svekking av signalet, motstand i kablingene og andre faktorer påvirket både kvaliteten og forsinkelsen.

I dag, i år 3000 eller noe, kan du snakke med noen i Hong Kong, og det er null forsinkelse, og du kan tro vedkommende befinner seg i naborommet.

Men ikke på nyhetene. Der har vi ikke bare ett til to sekunder forsinkelse, men opptil tre sekunder. Hva slags teknologi er det TV-selskapene bruker? Er telekomutstyret deres levert av de samme som lagde signalanleggene til NSB? Hvorfor bruker de ikke bare vanlig mobiltelefon med øreplugger?

Som TV-titter kunne vi til nød forstått at det kunne være forhold som forårsaket en liten forringelse av samtalen dersom reporteren befant seg i Ulan Bator. Men i forbindelse med korrupsjonssaken med ordføreren i Bergen nå nylig hadde en av TV2s reportere lagt ut på langreisen dit, over fjellet. Da nyhetsoppleseren i studio stilte ham et spørsmål forløp deg seg slik:

– Hva er situasjonen for ordføreren nå, spurte de fra studio i Oslo.
Reporteren holdt seg til øret, antakeligvis for å få best dekning og vise oss at han lyttet til spørsmålet. Eller var det for å holde proppen fra å ramle ut? Han holdt seg til øret i tre sekunder, før han nikket, og gjorde seg klar til å svare:
– Jo, ordføreren har akkurat …., begynte reporteren.

Når vi i dag snakker over mobiltelefon går alle signaler med nesten lysets hastighet, via optisk kablet internett. Dette skjer via konverterte, digitale signaler, som til slutt dekodes hos mobiloperatøren og deretter sendes trådløst til mottakers håndsett. Direkte linje mellom Oslo og Bergen er 306 kilometer. Lysets hastighet er 299 792 458 meter i sekundet, eller nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det betyr at grovt regnet burde det ta et tusendels sekund fra spørsmålet til nyhetsoppleseren i Oslo når reporteren i Bergen.

Den enorme forsinkelsen tyder på flere muligheter:

  1. Reporteren er dum: Er du pirkoman vil du, helt korrekt, påpeke at selve overføringen tar ikke bare et tusendels sekund, for det er noe forsinkelse i utstyr. Lyshastigheten på 300’ km/s er i vakuum, men selv med motstand i optiske kabler og koblingsutstyr vil det ikke legge til mer enn noen hundredels sekunder. Det betyr at reporteren hører spørsmålet fra studio nærmest øyeblikkelig. Derfor må forklaringen ligge i at han enten er litt dim eller for bakis til å forstå spørsmålet uten å tenke seg ekstra om. Ytterligere tid er nødvendig for å klare å formulere et svar.
  2. Førkrigsutstyr: TV-selskapene bruker gammeldags teknologi som gjør at det oppstår store forsinkelser i lydoverføringen, fordi signalene ved en feil blir omdirigert til St Vincent-øyene takket være en feil forårsaket av Jørgen Strand i 1967, som da var servicemann på det gamle utstyret, men som pensjonerte seg og etter hvert døde, og nå kan ingen reparere forsinkelsesfeilen og de må bare leve med det. Og alle TV-selskapene bruker utstyr som i sin tid ble reparert av Jørgen, så sånn er det.
  3. Nesten på en annen planet: En forsinkelse på tre sekunder avslører at TV-selskapene bruker en satellitt som befinner seg 1,5 lyssekunder unna jorden. Eller 449 688 kilometer unna. Til sammenligning går månen i en bane som er «bare» 363 104 til 405 696 kilometer fra jorden. Den spesielle telekomsatellitten går dermed i en bane rundt jorda som går utenfor månens bane rundt jorda. Signalene tar jo 1,5 sekunder opp, og like lang tid tilbake. Tre sekunder. I tillegg forutsetter det også at denne ekstremt fjerne satellitten befinner seg i en geostasjonær bane rett over Norge. Det er faktisk veldig imponerende. Det er ikke de tre sekundene med forsinkelse i en direkteoverført nyhetssending.

Så, TV2, NRK og alle dere andre. Hvilken av disse tre forklaringene vil dere klamre dere til?

 

Thomas C. A. Brevik

Lesende, skrivende og fotograferende type med egne betraktninger siden for lenge siden.